Hvilken vei velger Gruppeunntaket?

Forholdet mellom Bilprodusent og Bildistributør må endres, tildels ganske vesentlig, når det nye Gruppeunntaket trer i kraft den 1. oktober. Dette har vi nevnt i et par artikler her på BilNorge de siste årene.

Vi har også nevnt at intensjonene i det nye Gruppeunntaket var å skape større konkurranse, en annen frihet for detalj-leddet, og en større valgfrihet for kunden. Nå vi ser på forslaget til en del av de nye kontraktene kan man virkelig lure på hva som skjer. Mercedes-kontrakten er ikke den verste, men den setter blant annet en del minimums-standarder. For eksempel skal det være full SECAM-linje (alle modellene da, fra S til A – siden du lurer) både som demonstrasjon og utstilling, og hver utstillingsbil skal ha minimum 30 kvadratmeter til rådighet. Selv om importøren ikke vil snakke om dette later det til at Mercedes ikke akter å justere ned noen av standardene sine, selv om man heter lille Norge.

Hvor mange Mercedesforhandlere blir det da mellom Oslo og Trondheim, eller langs kysten? Eller nord for Trondheim? (Pussig nok er Erik Staavi helt avslappet. Som Chrysler-importør vil han få den samme kontrakten som Mercedes, Daimlerchrysler jobber med en felles modell for begge merkene – han sier han ikke har sett den enda, bare skygger av den. Men han setter seg tilbake i stolen og regner med at hans kontrakter nok vil bli utformet slik at de fortsatt skal kunne beholde sine forhandlere i Norge. ”Det er jo forhandlerne som har makten, og det er jo de som gjør jobben” sier han.)

Men moroa er jo at alle eksisterende Mercedes-forhandlere vil kunne kreve å bli godkjent som autorisert Mercedes verksted, og for folk med Mercedes-kompetanse finnes det en god del andre spennende virksomheter og muligheter enn nybilsalg. Spesielt i dagens bruktbil-Norge. For oss på utsiden virker det imidlertid som om Produsenten krever at importøren kvitter seg med frontsoldatene sine.

Det som ligger i bunnen for slik virksomhet, og som sagt: Mercedes er ikke verst, kan selvfølgelig være at produsentene nå ønsker kontroll over hele distribusjonsleddet. Og det er vel svært sannsynligvis den strategien som ligger bak en del av de merkelige grepene vi ser nå (selv om det høres dyrt ut).

Nå viste jo imidlertid bilindustrien at den ikke var veldig dyktig i sin før-Gruppeunnatk lobby-strategi mot EU-Kommisjonen, og Mario Monti. Og det å jobbe så hardt for å ødelegge det som var selve hovedhensikten i det nye Gruppeunntaket: Større Transparens, er antakelig en ganske tåpelig måte å forsøke å skaffe seg fordeler på.

Det er tvert imot ganske sikkert at det ikke er så innmari smart. På den måten tirrer man ikke bare Mario Monti, sjefen for EUs konkurransekontor som fikk gjennomført revisjonen. Men man peker nese av hele EU-kommisjonen som tross noe intern motstand lot Montis forslag gå gjennom uten særlig motstand.

Det er flere ting som kan skje. For det første kan EUs egne tolkninger av Gruppeunntaket, kall det gjerne Retningslinjene, som blir offentliggjort den 30. september på Kommisjonens internettsider (du finner adressen i vår forrige artikkel om temaet) presisere at ekskluderende standarder ikke skal forekomme. De kan gi klare oppskrifter på at det må skilles mellom forhandleres størrelse i kontraktene. Fortelle at det er grenser for hva selvstendige forhandlere kan pålegges. Men det er antakelig meget viktigere at man nok en gang presiserer hva som er meningen med endringene, hva man forventer at også bilprodusentene skal jobbe i retning av.

Sannsynligvis vil det også bli presisert at man ikke blir bombet dersom ikke alt har skjedd pr. dato. Hvorfor tror for eksempel de aller fleste at det skjer noe grusomt dersom kontrakten ikke er sagt opp før den 1/10?

De fleste siviliserte interesser klarer for eksempel å leve etter ”lovens forarbeider” i minst like stor grad som ”lovens bokstav”. Hvorfor store bilfabrikker da begynner å operere med jerngrep som de må skjønne det blir reagert på, er vanskelig å forstå.

Mario Montis Gruppeunntak er et lokomotiv. Der finnes det ingen revers. Og det er bare ett spor, så det nytter ikke å få penset toget over i et annet heller. Kommer det til skarpen ser jeg ikke bort fra at han drar den ytterste konsekvensen, dersom han ikke får det slik han hadde ment å få det, og det er å fortelle bilindustrien at ”Greit. Fra i overimorgen forholder bilindustrien seg, som resten av Europas handlende, til grunnlaget for EU. Det vil si Roma-Traktaten. Og det vil igjen si Frihandel.”

Da blir det kanskje mer enn tre Mercedes-forhandlere i Norge allikevel?