Alt som det skal være, hos Ferrari

Det var fast takst. På denne tiden av året, når sportsoverhodene antydet regelendringer for neste år, kunne du være sikker på at nede fra Maranello brummet gamle Enzo Ferrari noe om at nå skulle han trekke seg og sine biler fra all bilsport, og aldri mer komme tilbake. Han kunne innkalle til sine årlige pressekonferanser oppunder jul, der ikke noe annet skulle være tema.

Noen ganger fikk han det som han ville, andre ganger ikke, men trekke seg fra sporten? Heller ville han gi blod. Eget.

Hyggelig derfor å oppleve at Luca di Montezemolo i et øyeblikk eller tre dro en reprise på den gamle forestillingen. Det var nesten så vi trodde vi var tilbake til den gang Mike Hawthorne og Peter Collins kjørte Ferrari, men så kom vi på at de to fikk jo faktisk også lov til å konkurrere. Men allikevel, litt sentimentalt å oppleve spor av de gamle taktene.

Fullt så gamle takter er ikke økende salg, selv om vi har vendt oss til det også de siste par årene. I 2001 solgte Ferrari (som altså inkluderer Maserati) for 1.058 milliarder Euro, det var en økning på 18,5% i forhold til året før. Av en eller annen grunn blir ikke økningen like formidabel i år: fabrikken sier at de regner med 10 prosent opp i forhold til 2001.tallet.

Det sies ikke noe om hvorfor man ikke kommer over 10%, introduksjonen av Maser til USA var kanskje ganske dyr, og man har jo enda ingen annen inntekt fra Enzo enn de mange depositumene, og de dekker vel ikke stort mer enn utviklingskostnadene og litt av produksjonskosten. Så derfra kan vi kanskje vente et skikkelig bidrag neste år.

Eller kanskje man på italiensk vis har funnet en smart måte å bruke deler av det potensielle overskuddet på. For nå må jo det fordeles på fremmede etter at Fiat-Gruppen solgte 34 prosent av Ferrari til Mediobanca og tre andre banker i sommer. 775 millioner Euro ga det. Etter det har forresten Mediobanca solgt 6,5 prosent av sitt til Lehman Brothers.