Trafikksikkerhetsarbeidet på ville veier?

Bladet Bil har ofte på lederplass hevdet at myndighetene mangler gangsyn i trafikksikkerhetsarbeidet. Er de opptatt av årsaken bak ulykkene? Bruker myndighetene de statistiske opplysninger som er tilgjengelig for å sette inn resursene der behovet er størst?

Da samferdselsministeren med bakgrunn i sommerens mange tragiske trafikkulykker kom med utspill om lavere fartsgrenser og fortgang i arbeidet med montering av fotobokser på hovedveiene, undret vi på om departementet satt på de opplysningene de trenger i sammenhengene og bestemte oss for å se nærmere på ulykkene som var utgangspunktet for samferdselsministerens utspill, forteller redaktør Kjell Magne Aalbergsjø.

Bils arbeid avslørte at det var tidkrevende å skaffe informasjon om ulykkene. Dette er informasjon som burde være lett tilgjengelig og sentralisert. Hvis vi ikke vet hvor og hvorfor det skjer ulykker, kan vi heller ikke finne de riktige mottiltakene. Det hjelper lite med flere fotobokser på E 18 dersom ulykkene skjer på småveiene på bygda.

Bils undersøkelse avslørte at det i stor grad var unge, rusede mennesker som kjørte seg i hjel i sommernatten. Gjennomsnittsalderen var 25 år. Førerne var i mange tilfeller ruset - enten på alkohol, narkotika, medikamenter eller flere av delene samtidig. De fleste ulykkene skjedde på tider av døgnet hvor politiet normalt ikke er ute. Da hjelper det lite å rope på flere fotobokser, flere laserpistoler og mer synlig politi langs våre hovedveier på dagtid.

I Bil ønsker vi å tilføre debatten om trafikkersikkerhet nytt innhold. Nå må myndighetene slutte å famle i halvblinde. Årsaken til de fleste ulykker sitter mellom førerens ører. Resursene må derfor settes inn der det monner mest, vi må jobbe med holdninger. Og det er ikke bare trafikantenes holdninger vi må jobbe med, det er like viktig å sette fokus på myndighetenes holdning til trafikk og veispørsmål, sier redaktør Kjell Magne Aalbergsjø i bladet Bil.