J. Mays på museum

I oktober 1997 fikk J. Carroll Mays jobb som en slags designsjef hos Ford. I februar året etter ble han visepresident med ansvar for Fords verdensomspennende designoppgaver. Siden da har han lagt ned Ghia, solgt unna mange tonn med gamle konseptbiler, ansatt en rekke strålende designtalenter, og sørget for at noen som ikke passet inn sluttet (selvfølgelig) og fremdeles er det vel slik at det tekniske innholdet i Fordene, i hvert fall i de europeiske, er atskillig mer spennende og av meget høyere kvalitet, enn innpakningen.

Spør du ham hva J’en i fornavnet står for forteller han deg at det ikke står for noe. Og nå heter han ikke J. C. lenger heller, slik han gjorde i sin VW-Audi og BMW-tid, nå heter han bare J. Og selv ikke da han var med på å jobbe frem Audis strålende Avus utstillingsbil likte han at noen brukte Carroll i stedet for C. Det er mange måter å forsøke å bygge myter på.

Men nå har altså han og kurator for arkitektur og design ved dette Los Angeles museet funnet at tiden er moden for å presentere 48-åringen som museums-objekt. Og ikke bare det, de har funnet på et ord som skal beskrive arbeidet hans: Retrofuturisme. Hva nå det måtte være, men tro ikke at det er nytt. Det er en stund siden Gerard Kelly skrev en bok som oser av New Age og som heter Retrofuturism, Rediscovering Our Roots, Recharging Our Routes. Derfor er det nesten bedre som Amazon gjorde da de skulle presentere katalogen for utstillingen: de leste feil, og presenterer den som Retrofusion, the Car Design of J. Mays. Retrofuturisme eller Retrofusjon – like meningsløst begge deler for de fleste av oss.

Hvilket ikke skal frata J. Mays en posisjon som en av tidens store designere. Han har hatt fingrene sine borti svært meget. BMWs 8-serie, vanlige biler som Polo og Audi 80, drømmebiler som Avus eller nye T-bird, og kultbiler som Beetle. Og det er kanskje nok til å lage en utstilling av? I alle fall skal den holdes åpen til 9. mars neste år, og boken / katalogen, som er skrevet av kuratoren der, Brooke Hodge, kan du altså bestille gjennom Amazon, selv om de ikke helt vet hva som står på omslaget.

Det gjør egentlig ikke jeg heller.