En Peugeot er død

Familiebåndene hos Peugeot er ikke helt enkle. Men Pierre, eller Petter som vi kalte ham, var litt til siden for den direkte linjen fra Armand Peugeot, han som flyttet familievirksomheten fra sykkel til bil rundt 1885. Og da han døde var han formann i det såkalte supervisory board – de som holder øye med hva styret gjør, i PSA Peugeot Citroën.

At det er dette som er navnet på selskapet er forresten også hans fortjeneste. Han kom inn i selskapet i 1957 og var blant annet mannen som sa ja til å overta Citroën fra Michelin i 70-årene. Svært mye av den posisjonen Peugeot har i dag skyldes denne mannens innsats.

Men samtidig som han var svært meget 2002, tilhørte han samtidig den gruppen forretningsfolk som godt kunne huske at avtaler ble bekreftet med et håndtrykk. Og derfra kommer også årsaken til at hver gang Ausjen og jeg snakker om ham, hetter han bare Petter. Vi var nemlig gjester ved et arrangement i Frankrike en gang og gikk, kan man si, litt tidligere til lunch enn alle andre. Så vi tok de beste plassene i det største party-teltet og koste oss fælt til resten av gjestene kom strømmende på. En hyggelig fyr, noe eldre enn oss, spurte forsiktig om vi egentlig skulle sitte der, siden det bordet vel egentlig var reservert for direksjonen. Litt frem og tilbake, om hvor vi var fra blant annet, førte etter en stund til at han oppfattet at vi kjente Tore Steen, sjefen for den norske Peugeot-importøren og også en av håndtrykk-kammeratene. Og da var alt i orden. Vi var hjertelig velkommen til å fortsette inntaket ved hans bord, og han syntes det var topp å bli kalt Petter.

Plassen etter Pierre Peugeot i Supervisory Board vil bli midlertidig fylt av Jean Boillot – PSA-sjefen, men det skal snart velges en ny formann, sier selskapet. Det vil ikke være noen stor overraskelse dersom det blir et nytt familiemedlem.