Nett-tipset fra Bil 12

På Paris-utstillingen manglet bare Rolls-Royce. Ellers var alle de nye tyske luksus- og superbilene der: Bentley, Bugatti og Maybach. Elegante og overveldende var de, men hvordan ser web-presentasjonene deres ut?

La det være helt klart: Akkurat nå eksisterer ikke Rolls-Royce på web’en heller. Du kan slå opp på Rolls-Royce.com, men der er det som vanlig bare flymotorer og industri. Eller gå inn på den gamle fellessiden www.rolls-royceandbentley.co.uk  og skriv /rolls-royce etter, men der er det bare Bentley, og utdatert Rollsinformasjon. RR er død, frem til 1. januar! (Siden dette er skrevet før jul legger vi til at Rolls-Royce nå har fått ny hjemmeside som du finner på www.rolls-roycemotorcars.com , den gamle fellessiden er gravlagt.)

Bentley er derimot levende. Du treffer den gamle Bentley på adressen over, men derfra blir du bedt om å gå til http://www.bentleygt.com. Der får du den nye, sammen med mye rart. For eksempel en tidslinje som er delt i tre: 1928 – 1952 – 2003. Bortsett fra disse årene har det åpenbart ikke hendt noe med Bentley! Den nye bilen er drevet av en Bentley-designet seks-liters W 12 motor som sitter i et chassis designet av Bentley-ingeniører, får vi vite! VW? Nei. Phaeton? Hva er det?

Og tro heller ikke at det er noen Rolls i Bentleys fortid nå, nei. Fremdeles finner du det gode Bentley- (og Rolls-) stoffet på klubbsiden: http://www.rrec.co.uk.

Da er Bugattis offisielle side mye bedre. Du finner den på http://www.bugatti-auto.com og er selvfølgelig, som alle de andre, en overdådig flashpresentasjon, så du må ha god tid. Her er det gode linker, det er mange gode historiske presentasjoner. Det er pdf-filer med ny, spennende Bugatti-forskning, det er til og med morsomme anekdoter. Men så dukker Orwell opp igjen.

Under «Rebirth of a Myth» får vi alt om Bugattis endelikt etter siste verdenskrig, og deretter om hvordan den heltemodige tradisjonsbæreren Volkswagen graver Fønix ut av asken og overrasker en hel verden ved å presentere Den Nye Bugatti på Paris i 1998.

Ikke et eneste ord om Romano Artioli og hans muntre gjeng som startet prosjekt 035 i 1988 og overrasket en hel verden med de første detaljer for temmelig nøyaktig 11 år siden. Ikke et ord! Det var superbil det. Men den har altså ikke hendt!

Men verst er http://www.maybach-manufaktur.com. Du merker det allerede på åpningssiden, der kan du for eksempel velge mellom engelsk og engelsk USA! Det pompøse blir verre. En ting er at enkelte steder kan de for eksempel ikke stave Walter Gropius, da blir det litt latterlig når de slenger rundt seg med slike navn som om de skulle være selvsagte begreper for alle oss Maybach-interesserte.

Verst blir det når du nærmer deg historien og får en presentasjon av Maybach-perioden som her går fra 1920 til 1939, og som er delt inn i Vitenskap og Teknikk, Kunst og Mote, Arkitektur og Design, Film og Teater, og Musikk og Dans. Der får vi beskjed om at disse to ti-årene var preget av «a way of life dominated by style and sophistication. A time associated with visionary thinking and cultural diversity. People believed in established values – or bold experiments ...» Og slik fortsetter det.

Vi snakker altså 1920 til 1939. Jeg tør ikke tenke på hva det hadde inneholdt dersom de hadde lagt til et avsnitt som het Politikk og Samfunn. – Nye ledertyper utviklet seg, og folk flest danset og marsjerte og lot seg ikke affisere av det de etterpå sa at de ikke hadde kjent til – kanskje? Jeg begriper ikke hvordan en tysk
fabrikk har mage til å presentere noe slikt. Men, vil du kanskje innvende, dette har vel ikke noe med bilen å gjøre. Det er imidlertid akkurat det som er poenget – her legger Maybach-presantørene vel så stor vekt på dette bakteppet, som de gjør på dagens nye bil.

Hva med denne da:  «Anybody who was anybody – and who could afford it – drove (or was driven in) a Maybach». De samme sidene antyder at det ble bygget ca. 900 slike biler totalt! Det er litt av en elite å skryte på seg!

At de tillegger Wilhelm Maybach æren for nesten alt som var godt hos Daimler i pioner-tiden, at de gir glimrende presentasjoner av noen av kjernemodellene, at de har et Flash-program man kan printe sider fra, uten å måtte gå «bak» programmet er selvfølgelig positivt. Særlig stilig er det imidlertid ikke at av de tre sidene jeg har fortalt om her, var det denne som ble plaget mest av pop-ups. Tilbud om gratis chat når du skal kommunisere med din egen Personal Liason Manager er ikke spesielt vellykket.

Etter noen lange besøk hos disse web- og utstillings-debutantene sier jeg: Takke meg til ukompliserte sider, enkle å laste ned, som bare forteller om den bilen du ser på, og som etterlater et inntrykk av at her har du fått med det du trenger. Walter Gropius kan jeg finne mer og bedre om andre steder. Ti-årene før annen verdenskrig også.