Erfaringer fra England:
Miljøbasert firmabilskatt

Den 6. april i fjor ble det tatt i bruk et nytt prinsipp for firmabilbeskatning på de britiske øyer – et system basert på bilens miljøvennlighet – som har ført til økt skepsis til firmabilordningen.

Tidligere hadde britene et greit system for fordelsbeskatning basert på bilens størrelse og hvor mange mil som ble kjørt. I praksis betydde dette at alle som kjørte mye i jobben, som for eksempel selgere, fikk relativt lav firmabilbeskatning. Myndighetenes tankegang var faktisk – i motsetning til i Norge, vil mange hevde – basert på en god porsjon fornuftig sans, ved at de aksepterte at når man kjørte langt i jobben, var det overveiende sannsynlig at man kjørte lite privat.

Med den nye miljøbaserte beregningsmåten for fordelskatten, blir alle som kjører langt og med motorsterke biler straffet på pungen. Nå er nemlig utslippet av CO2-gass en viktig komponent i regnestykket, ved siden av bilens listepris. Kort forklart, når bilens motor – i følge typegodkjenningen – slipper ut lite CO2, blir firmabilskatten beregnet av et lønnspåslag på 15 prosent av bilens listepris. Når motoren har mer muskler og slipper ut mye CO2, blir den årlige fordelen beregnet av et beløp opp til 35 prosent av bilens nypris.

Selv om ”straffen” for å kjøre firmabil er langt lavere i England enn i Norge, kom likevel omleggingen som et sjokk på mange. Skepsisen til firmabilordningen har derfor økt i stor grad, både blant ansatte og arbeidsgivere. En undersøkelse utført av personalkonsulentselskapet Mercer viser at hele 92 prosent av engelske firmaer i dag tilbyr lønnskompensasjon fremfor firmabil, underforstått at de ansatte benytter sin egen bil til kjøring i jobben. Tidlig på 1990-tallet var det tilsvarende tallet bare 6 prosent.

Også Sverige har tatt i bruk et system for firmabilskatt hvor miljøsnille biler begunstiges. For eksempel er det lavere beskatning for en som kjører hybridbilen Toyota Prius enn en som kjører Toyota Corolla.