Fornyelser og nytt hos Alfa

GT Coupéen er basert på 156, og dermed er de fleste ting som en god, sportslig coupé bør være kjent for, allerede på plass. Med 448 x 176 x 139 cm og en akselavstand på 260 cm er målene, med unntak av høyden, noe større enn på sedanen, og selv om den har mange kjente familietrekk er linjeføringen meget mer kompakt og aggressiv. Bare se på Alfa-logoen midt i fronten. Alle linjene folder seg ut fra den og den liksom oser kraft og nærvær.

Profilen ser også ganske vellykket ut, typisk kile, men med skuldre også gir den en helt egen holdning. Men på disse første fotografiene kan den kanskje virke en tanke ”myk” – vi får imidlertid vente til vi ser den i virkeligheten før vi feller noen dom over den.

Hadde jeg ikke blitt fortalt det ville jeg imidlertid trodd det var Alfas egne designere som hadde gjort denne bilen. Spørsmålet er da om vi skal kalle Bertone pregløs, som ikke klarer å tilføre noe eget, eller om vi skalle dem perfekte skreddere som bare tar hensyn til kunden.

Foreløpig fire motoralternativer: 140 hesters 1,8 Twin Spark, 165 hesters 2,0 JTS eller 140 hesters 1,9 JTD (spør Peugeot om det var vellykket å putte en diesel i den store coupeen!) De som vil ha det verste velger GTA-utgaven med 3,2 liters V-sekseren på 250 hester.

Masse applaus, for Alfa Romeo som nå endelig er tilbake i enda et segment de ikke bare alltid burde ha vært i, men også et segment som de burde rule.

Egentlig er ikke de oppjazzede GTV og Spider-modellen mindreverdige nyheter, men de kommer jo i skyggen for denne. Pininfarina sto bak de to modellene da de debuterte i Paris i 1994. Og fremdeles står Pininfarina bak dem nå som de har gjennomgår en facelift som er adskillig mer. For riktignok har bilene beholdt sitt karakteristiske kjegle-motiv, men alt ser nytt ut, fra front til hekk. Mykere foran og et luftinntak som er adskillig mer karakterfylt enn det gamle. Nå ser det ut som om bilen skal suges ned mot asfalten.

Langs hele bilen har det skjedd ting, den er blitt mykere, linjene er mindre knekket enn de virket, og en hekk som er kortet ned gjør bilen nesten enda mer klar til sprint-start der den står.

Det har skjedd ting på det tekniske også, uten at akkurat den detaljen jeg ønsket å lese om står nevnt. For det er jo dessverre et faktum at spesielt Spider-modellen har en chassis-stivhet på høyde med lunken spaghetti. Grei nok til krusing, men ikke noe særlig for seriøs motoring. Pininfarina vet en ting eller to om struktur, la oss håpe de har bygget inn noe av den kunnskapen i det nye krosseriet.