DC/Kerkorian 1 - 1

Sentral i søksmålet er Kirk Kerkorian, amerikansk mangemilliardær som tidligere har vist såpass stor interesse for Chrysler at han ville overta hele greia. I november 2000 gikk han til retten i USA og saksøkte DaimlerChrysler og dets styreformann Jürgen Schrempp for 8 milliarder dollars. Han hevder at han og andre Chrysler aksjonærer er bedratt av tyskerne fordi de forespeilet ”en forening av to likestilte” da de overtok Chrysler i 1998.

Foreløpig er det opp til en rettsinstans i Delaware som skal se på saken den 17. mars for å avgjøre om dette egentlig er retts-mat i det hele tatt. DaimlerChrysler jobber sterkt for å få den avvist, og de kom med ganske kjekke meldinger for en ukes til siden da de hadde fått samlet underskrifter fra 11 betydelige ex-Chrysler direktører, inklusive toppsjefen ved overtakelsen, Bob Eaton, som alle støttet DaimlerChrysler i at dette ikke er noen sak.

Men allerede før jul kunne Kerkorian score et lite poeng på at da amerikanske jurister, med rettens kjennelse reiste til Tyskland for å gjøre forundersøkelser, blant annet utspørre Mercedes-toppene, insisterte de på å bli ”avhørt” og svare på tysk. På tross av at i 1998 var det helt klart at engelsk skulle bli det felles språket i denne foreningen av to likestilte.

Og i slutten av forrige uke scoret Kerkorian et skikkelig poeng da en rett i London avgjorde at Financial Times må overlevere lydbåndet fra et famøst Schrempp-intervju til Kerkorians advokater.

Intervjuet ble offentliggjort i oktober 2000, og var mye av grunnlaget for Kerkorians søksmål. For der sier Schrempp bl.a. at noen sammenslåing av likestilte var det aldri snakk om, Chrysler var ment å bli en divisjon i den nye gruppen. Dommeren i London langet også ut en god en til tyskerne. Han sa han fant det meget upassende av Schrempp på den ene side å så tvil om hvorvidt intervjuet var korrekt gjengitt og på den andre side å nekte offentliggjøringen av det eneste som kunne bekrefte hans oppfatning om unøyaktighetene.

Financial Times kjempet selvfølgelig med nebb og klør mot lydbåndutleveringen, på prinsipielt presse-etisk grunnlag. Privat synes de sikkert det er like greit at det nå blir bekreftet at det de trykket, og gjenga in extenso på web-siden sin, var korrekt.

Blir det rettssak kan vi regne med at det blir en del møkka-kasting. Ikke akkurat hva DC trenger nå.