Konsentrasjon i Geneve

Men ellers er det jo åpenbart hvilken vei det går. Ved hjelp av en ny hall hadde Geneve-arrangørene for det første fått mer plass å boltre seg på, for det andre var det blitt enklere å legge slektningene nær hverandre. Dermed begynte man for alvor å få litt oversikt over hvor store konsernene egentlig begynner å bli.

Peugeot og Citroën var vel i grunnen de eneste som viste individuelle tendenser, de lå på hver sin side av den ene, enorme hallen, og ville helst ikke vite om hverandre. Mens for eksempel Renault var plassert arm i arm med Nissan – som de har vært i flere år nå.

BMW hadde Mini og Rolls nær seg og nå hadde DaimlerChrysler også fått trukket Smart og Mitsubishi tett inntil seg. Ford hadde Mazda på den ene siden, Jaguar, Aston og Land Rover på den andre, og også Volvo lå i direkte forbindelse, men bak en vegg, for nok en gang å understreke at ”vel tilhører vi familien, men vi er annerledes”.

Kia og Hyundai viste samme tendenser som PSA-merkene, mens du nå kunne gå tørrskodd mellom alle GMs stands, og da inkluderer vi Saab, Hummer, Daewoo og Subaru. Bare Suzuki befant seg et helt annet sted. Og fra Volkswagen nådde du alle de andre delene av Riket, også Bugatti, Bentley og Lambo. Til og med fetterne Ferrari og Maserati lå nå rett vis a vis. Med sin nye, halvt norske, designsjef (men det må du vente til neste BIL for å få vite mer om).

Men hvis dette høres kjedelig ut, og hvis spådommen om at 14 bilfabrikker vil produsere 90% av verdens biler i 2006 høres enda kjedeligere ut, så trøst deg med at aldri har det vært så mange spennende, marginale produsenter med i Geneve. Spyker, Pagani, Tata, Bitter, Königsegg og mange andre. Når hver av dem bygger et snes biler årlig er det klart det blir plass til ganske mange som skal fylle de resterende 10 prosentene. Det er ingen fare for at dette skal bli kjedelig, nei.