Sbarro som vanlig - helt vill

Franco Sbarro er egentlig italiener, men kom til Sveits og begynte å jobbe på racerbilene til Scuderia Filipinetti.. Da Filipinetti ikke klarte å tape nok penger på racing begynte han med en forsøksvis superbilproduksjon også, og da ble det endelig stopp. Men da hadde Sbarro fått smak på dette med å skape, så da begynte han å bygge i eget navn.

Ganske tidlig begynte han også å ta elever, og i dag er han like mye pedagog og skole-administrator, som kreatør av egne kjøretøy. Men det er som designer og bygger vi kjenner ham fra Geneve, selv om han alltid drar med seg en bråta studenter for å bemanne standen og de har som regel både designet og bygget minst en av de bilene som står der.

Han betegner seg selv som designer og bygger, og elevene lærer alt, fra tegneteknikk, til grovsveising, til elektronikk og vindtunnel-eksperimenter. Når du går ut der kan du designe og bygge din egen bil, og de fleste gjør det. Men han er også oppfinner, han fant for eksempel opp det navløse hjulet, som i hvert fall er oversatt til et armbåndsur som ikke har noe sentrum, bare en periferi. Og i år hadde han (gjen)oppfunnet motoren i navnet.

Ikke helt ukjent i gamle dager, verken på bil eller motorsykkel, men da var det som regel en stjernemotor det dreide seg om, forholdsvis god balanse der det lå inne i hjulet. Sbarro har imidlertid tatt en 3 liters V6 motor og lagt det inn i en enormt bred OZ-felg – det er denne italiensk hjulprodusenten som har sponset årets eksperimenter. Og når vi snakker motorer og Sbarro, snakker vi også masse hestekrefter. Han er mannen som kan lage en V16 motor av fire Golf-motorer, og selv om han ikke har gjort det her, snakker vi allikevel 300 hester. De blir jo ekstra betydningsfulle når de bare driver dette ene bakhjulet da. Den ene maskinen hans er nemlig en to-hjuling, litt på kanten kanskje å kalle den en motorsykkel. For bakhjulet er så bredt at ikke begriper jeg hvordan denne maskinen kan brekkes ned, men det er en en-spors maskin med en fører som ligger i et hengekøyeaktig sete med føttene forover. Han hadde imidlertid bygget en utgave med to hjul foran også, for de som er litt mer fryktsomme, og en uferdig mock-up viste hvordan han kunne tenke seg motor-i-hjul konseptet også for firesetere og andre typer kjøretøy.

Men i tillegg til årets greie viste han også en ren konsept-bil, årets eksempel på studentarbeidene. Sbarro har samarbeidet med en rekke bilfabrikker, og i år var det Citroën som hadde fått lov til å være donor. De 35 studentene hadde tatt utgangspunkt i en Berlingo og bygget seg frem til en slags fransk mini-Hummer. Flate ruter, midtstolpe i frontruta, en solid vinsj i fronten, høyt gulv, fire dører uten midtstolpe, bakdørene hengslet bak, var bare en del av oppskriften. V6 motor igjen, her med ”bare” 240 hester, var en annen, og vesentlig del av den. Denne hadde han døpt Berlingo Bourlingeur, som betyr noe i retning av vagabond. Greit navn, akkurat den kunne jeg gjerne vagabonde litt i.