Ny Norsk Bil

Access Mobility er et selskap på Hamar som jobber med slike kjøretøy. Siden de østen-produserte modellene de hadde bare var åpne, gikk Access til et designfirma i Fredrikstad, og ba dem gjøre den lukket.

Hva er da enklere, eller bedre, enn å tegne den som en litt tilbakelent telefonkiosk? Riktignok har jeg bare sett den på bilder til nå, men de ekstruderte bøylene som går fra fremre støtfanger til bakre fungerer glimrende og er med på å gi kjøretøyet en meget akseptabel grad av torsjonsstivhet.

Konstruksjonen er meget basic og inneholder opprinnelig intet som tyder på at de som satte i gang dette prosjektet ikke ante halvparten av hva en norsk vinter kan være. Derfor gikk Access til Labyrint. Et designfirma i Fredrikstad som ikke bare jobber med å tegne høye tak på biler som gjerne vil være med å bli varebiler. De jobber tett mot en større bilprodusent i Gøteborg-området, men får selvfølgelig ikke lov til å snakke for mye om akkurat det.

Her har de klart å sette linjer på noe som i utgangspunktet burde vært umulig. Det er ikke bare den mest effektive emballeringen av ”1 person + styre- / hastighets- / regulerings-innretning”, de har jommen klart å gi hylsteret linjer også. De utvendige aluminiumsprofilene er helt i tiden, smart-for-en. Plasten i karosseriplatene har en soft-touch overflate som kan likne litt på den man ofte finner i bilers interiører. Det er retrodetaljer i dørhåndtakene for eksempel, og det er praktiske løsninger som at brennstoffet til kupe-varmeren ligger på utsiden, i den lille snuten, slik at dersom man søler litt ved fylling så stinker det i hvert fall ikke inne i kupeen.

Fantastisk korte syv måneder tok det fra de første tegningene, til Opus 1, som du ser her, var ferdig. El drift, 10 km/t og ca. 40 km rekkevidde er hovedspesifikasjonene. Sjefpusheren her er ikke bilforretningene men Hjelpemiddelsentralene med Rikstrygdeverket i bakgrunnen.

Gjennomarbeidet ser den ut. Herdet glass foran, tjukke dørpakninger, vindusvisker og lykter – og rundt 130 kg. En slik skal jeg prøvekjøre, før jeg virkelig trenger en.

Produksjonsplanene sier at nå skal det bygges 5 til i en kort serie. Det skal skje nede hos Labyrint i Fredrikstad. Men så skal Access til, og da kan det bli snakk om ca. 200 i året. Men potensialet er enda større. Hele bilen, bortsett fra det norske karosseriet, kommer fra Østen. Der bygges den i 220.000 eksemplarer årlig og eksporteres blant annet til England, i ti-tusenvis. Men de kjørtøyene er bare primitive og åpne i alle retninger.

Mange av disse importørene har for lengst meldt sin interesse for dette nye norske produktet. Og da kan det fort bli flere enn 200 i året.

Men først skal den velte-testes. 15 grader må den tåle, med 100 kg dummy ombord. Labyrint er såpass gode på konstruksjon også at jeg regner med at den allerede er i boks, at SINTEF-testen bare er en formalitet. Kanskje det er den testen jeg burde vært med på?