Lancia offensiver

Akkurat denne Lancia-innsatsen krever litt bakgrunn. På Paris-utstillingen i fjor møtte vi et nytt design/engineering firma som heter Carcerano. Skjønt nytt og nytt.... nytt i utstillingssammenheng. Piero Carcerano er utdannet arkitekt og jobbet lenge i Fiats designavdeling. For nesten ti år siden startet han for seg selv, 3D-modellering og virtual engineering er greia hans, nesten 100 ansatte har han og de gjør jobber for selskaper som Mercedes og Saab og i hvert fall ti andre bilkunder, pluss en rekke selskaper utenfor bilmiljøet.

Så dukket han opp på Geneve-utstillingen med en bil som han kalte Granturismo. Skjønt bil, det var bare så vidt den trillet, det var ikke noe interiør, men et aldeles makaløst eksteriør, både hva angår utseende og finish. Utseendet, viste det seg underlig nok, kom fra Lancias egen styling-avdeling. Underlig, fordi Lancia ikke ville vite noe av den. Bilen var overhodet ikke nevnt i Lancias pressemateriell en gang. Finishen var det helt andre som hadde ansvaret for. Maggiora, som har en viss serieproduksjon, Barchetta bygger de for eksempel for Fiat, de er store på Panda varebiler, gjør en og annen elektrisk bil, og har drevet med dette helt siden 1925. Maseratier og de Tomasoer fra seksti- og sytti-årene har som regel et karosseri fremstilt hos Maggiora.

Men de driver også prototype-making, og det var derfra Lanciaen kom. Designskisser fra Lancia til Carcerano, skissene omsatt til 3D filer og sendt videre til Maggiora som så har gjort en nydelig modell ut av det.

Så viste det seg at Carcerano fikk såpass mange kilometer ut av dette at Lancia hengte seg på vogna allikevel, så da vi kom til Geneve sto dette stebarnet på Lancia-standen og var plutselig blitt, ikke bare godtatt men, en del av Lancias fremtid.

Så, til Barcelona, dukker det opp en ny bil. Samme skapere, samme oppskrift, men denne gang stolt tronende i sentrum av Lancias nydelige stand. Lancia Granturismo Stilnovo heter denne, helt klare trekk fra endel av Lancias tidligere sportwagon-modeller, både HPE og noen mislykkede Zagato-skapninger finner vi trekk fra her – men her er det ikke mye som er mislykket. Til og med antydningen av flybridge’n tvers over taket bakerst sitter som et skudd. Hele veien ser vi klart en ny tendens som Lancia selv beskriver som ”menos es mas”, mindre er mer. Minimalistisk, men det gjør ikke noe om det er pent samtidig.

Med den nye Ypsilon (Geneve 2003) er det åpenbart at Lancia helt bevisst legger seg på en ”Dolce Vita Opus II” linje. Skreddersydd for Roma, Paris og – selvfølgelig – Barcelona. Med andre ord er det ikke spesielt underlig at de fulgte opp den nye linjen nettopp på Barcelona-utstillingen.