Forsøksordning i utakt med tiden

– Ordningen er enda et tiltak for å legge til rette for mer miljøvennlig transport i storbyområdene. For elbiler er det i Norge allerede innført gratis offentlig parkering, fritak fra bomavgift og fra engangs- og årsavgift, lavere avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som firmabil, og for kjøp av nye elbiler ble det fra 1. juli i fjor innført “nullsats” når det gjelder merverdiavgift, sier samferdselsminister Torhild Skogsholm.

Samferdselsdepartementet har bestemt at ordningen med elbiler i kollektivfelt skal gjennomføres som et forsøk. Etter en forsøksperiode på ett år vil ordningen bli nærmere evaluert.

– Ved evalueringen av forsøket skal det legges særlig vekt på hvilke konsekvenser ordningen får for busstrafikken i kollektivfeltene. Forsøket vil ikke bli videreført eller utvidet dersom det viser seg at ordningen med elbil i kollektivfelt har negativ innvirkning på framkommeligheten for kollektivtrafikken, sier Skogsholm.

Tiltaket føyer seg inn i en rekke kunstige åndedrettsøvelser for å holde elbilen (les: Th!nk) som attraktivt bil-alternativ i live. Tiltak som har kommet altfor sent og med altfor lange intervaller til å ha hatt den ønskede effekt. Spesielt finner vi det underlig at forslaget kom samme måned som General Motors fulgte Ford i å oppgi elbil-satsningen til fordel for brenselceller, og etter at Skogsholm selv så det første norskbygde hydrogenfylleanlegget for brenselcellebiler vel av gårde til Island.

Th!nk hadde på samme tidspunkt fått fem nye biler på norske skilter siden årsskiftet. Mye tyder derfor på at evalueringen om et år som Skogsholm har varslet, vil vise nærmest null konsekvenser for busstrafikken i kollektivfeltene. Og det er jo hyggelig for den eksklusive klikk av elbil-førere. Men som alibi for samferdelsministerens prioritering av kollektivtrafikk virker forsøksordningen mot sin hensikt, og som alibi for hennes pro-holdning til elbiler kommer forslaget så sent at det smaker av pliktløp. Dette desto mer tatt i betraktning av at hun i den senere tid åpenbart har blitt gjort oppmerksom på at den globale satsning på nullutslippsteknologi dreier seg om brenselceller.

Mange ikke-bilende Oslo-innbyggere ville sikkert ha satt pris på om samferdselsdepartementet hadde konsentrert seg om mer Chapmanske ideer, det man i moderne dagligtale kaller vinn-vinn-situasjoner, altså at hver løsning skal medføre minst to gunstige effekter.

La oss for en gangs skyld peke på taxinæringen som et eksempel: Utstyr drosjene med brikker til buss-bommene! Det gir den legale næringen konkurransefordel i forhold til piratvirksomheten, det gir kortere reisetid for folk som skal rekke fly, tog, etc., det gir kortere kjøredistanse og dermed mindre utslipp pr. tur, det gir mindre belastninger for sjåførene, og en taxi flytter seg fort nok til ikke å være til hinder for en buss.
Det blir en faktisk minst en dobbel vinn-vinn-situasjon, så vidt vi kan se. For den del av kollektivtrafikken der kunden betaler høyere takst for å komme fortere frem, selv om tilretteleggingen for dette så langt er temmelig halvhjertet fra samferdselsmyndighetenes side.

For øvrig er rådet gratis, samferdselsminister.