Anbud på ville veier

I dag er det slik at både buss-selskapene, leverandørene, sjåførene og i mange tilfeller publikum, mener det hele er på ville veier. Publikum mener i mange tilfeller tilbudet er blitt dårligere.

Jeg mener anbudsordningen er ute på ville veier. Virkelig på ville veier. De som har forsøkt å se dette litt ovenfra, slås av en underlig og viktig sak. Det ser ut til at dersom man skal vinne et anbud, må man legge inn pris på kjøring i et område som selskapet ikke har vært i tidligere, man må ikke ha anlegg i området og man må sørge for å ansette unge, billige sjåfører, uten dyre pensjonsordninger og uten innarbeidede og aksepterte sosiale goder.

Det merkelige er nemlig at de aller fleste anbud som er gitt så langt, har gått til selskap som tidligere ikke har vært i aktivitet i distriktet. Det gjaldt det aller første anbudet på Lillehammer, som f.eks gikk til OFB i Oslo (etter hvert kjøpt av Norgesbuss). Litra, som hadde lange tradisjoner i Lillehammer og distriktene rundt, de hadde anlegg og ansatte med lang erfaring, hadde ingen sjanse.

Siste eksempel; Schøyens Bilcentraler i Bærum. De har de senere år mistet mye kjøring til andre, fra andre steder, i eget distrikt. Nå har de lagt inn laveste anbud på kjøring i Halden og Moss i Østfold, hvor de aldri har operert før! Og det ligger an til at de får oppdraget.

Så ser man at dette etter hvert danner mønster. Et selskap får kjøringen, leier eller leaser busser i perioden, får leie en oppstillingsplass på anlegget til leverandøren, leier en arbeidsbrakke eller to og er i gang.

Som en veteran i bransjen sa til oss, om myndighetene ønsker økt bruk av kollektivtransport og busser, bør de sørge for at rammebetingelsene er riktige og prisforhandle hver rute. Da kan de oppnå det de vil – å få et bedre kollektivtilbud billigere og å få flere til å benytte det. Å sørge for å bare jage pris, må være galt.

Så ser man en annen underlig sak. De som legger ut kjøring på anbud, fylkene, setter forskjellige krav. Ikke bare på teknikken og utseendet, men også på fargen! Skal man kjøre i Oslo, for Stor Oslo Lokaltrafikk, skal bussene være kraftig grønne, skal man kjøre for Rogaland, er det en annen grønnfarge som gjelder, andre steder er det nok en farge som er den rette. Er det noe poeng, kan du si? Ja, det er det.
For om selskapene, som nå opererer landet rundt, ønsker å flytte noe av buss-parken ved neste korsvei, må de omlakkere for å få kjøre i et annet fylke! Kan det være samfunnsøkonomisk riktig? Neppe.

Så har vi leverandørene. Det er et visst volum når det gjelder byggeplasser på karosserisiden, enten det heter Volvo, Mercedes-Benz eller Scania. Om f.eks. Oslo og Stockholm legger ut anbud med oppstart samme tid, finnes det ikke byggeplasser nok til å klare å levere. Dette må også være feil.

En annen viktig sak, er sjåførene. Arbeidsplasser raseres, ansiennitet gjelder ikke, pensjoner er det ikke plass for, sosiale goder forsvinner. Ansatte i selskapet som kjører i distriktet sjåførene bor, mister jobben når anbud tapes til selskap uten tradisjoner i samme distrikt. Eneste mulighet er å søke jobb i det nye selskapet som har fått kjøringen, og på den måten vil mulighetene for å bytte arbeidsgiver hver gang det legges ut nye anbud, være stor. Man mister tilhørighet, kameratskap, ansennitet, sosiale goder osv. – en masse ulemper for sjåførene.

Vi har tilfeller der selskap har påtatt seg kjøring, som hele veien har gitt tap. Kan politikerne i lengden være tjent med denne situasjonen? Vi har selskap som har jaget “billig” arbeidskraft, uerfarne, ofte innvandrere (uten et eneste stygt ord om det), men med dårlige kjørekunnskaper, settes til å skjøtte kollektivtransporten.
Jeg har selv testet ut dette flere steder og blitt sjokkert over hvordan enkelte kjører. Dette igjen slår selvsagt ut på de vedlikeholdskostnader selskapene, og leverandørene, har basert seg på, og den onde sirkelen sluttes. Alle taper.

Sjåfører i Schøyens Bilcentraler sier de ikke lenger finner seg i at fylkespolitikernes jag etter noen øre, skal få ødelegge arbeidsplassene. Politikerne legger feil rammer, mener de. Rammer som gjør at alle sørger for å legge seg så lavt som mulig, og i det betale sjåførene så lavt som mulig. Sosiale goder man alltid har hatt, er det ikke rom for i anbudskonkurransen. Det er selskap som har lagt inn anbud som forutsetter tap, i håp om å skvise ut konkurrentene ved neste korsvei.

Påstanden i overskriften står jeg ved – anbudene er på ville veier!

Dette må noen våkne politikere se, og gjøre noe med. Men det haster. I mellomtiden raseres en hel bransje!