[]
[] [firmabil.no] []

DEBATT - FirmaBil svarer:
Urettferdig firmabilskatt for selgere



Organisasjonssekretær Einar Magnussen i Selgerforbundet har i artikkelen "Urettferdig firmabilskatt for selgere" knyttet noen kommentar til Firmabilnøkkelen 2003 i Bil nr. 1/2. Magnussens hovedkommentar går på min påstand om at "På generell basis er egen bil med kjøregodtgjørelse en gunstigere ordning enn ren firmabil. Dette skyldes hovedsakelig at skattebelastningen på firmabilen nå er så høy at den overstiger de faktiske kostnadene ved bilholdet, mens bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri.”

Siviløkonom Jan Traaseth, som har utarbeidet ”Firmabil-nøkkelen 2003”, svarer

Dette mener Magnussen er en altfor generell beskrivelse, og det må være helt marginalt hvem dette kan lønne seg for. Deretter bruker han et regneeksempel fra Leaseplan og arbeidsgruppen som jobber for å få redusert firmabilskatten, hvor bilbruker A som har firmabil kommer nesten 10.000 kroner billigere ut i året enn bilbruker B som holder egen bil og får kjøregodtgjørelse.

Hardt beskattet yrkesgruppe
Magnussen skal ha honnør for sitt engasjement for en yrkesgruppe som har bilen som arbeidsverktøy, og som i en årrekke har blitt økonomisk misbrukt av staten ved at skatteskruen på firmabilen har blitt skrudd stadig hardere. Neppe noen annen yrkesgruppe i Norge blir beskattet tilsvarende like hardt og urettferdig for å disponere et arbeidsverktøy. Imidlertid etterlater Magnussen et inntrykk av at firmabil på generell basis fortsatt er et gunstig alternativ, noe som er svært uheldig i dagens debatt hvor flere store organisasjoner jobber hardt for å få redusert firmabilbeskatningen. Derved jobber Magnussen mot mange av sine egne medlemmers interesser.

Jeg vil understreke at jeg ikke finner noen grunn til å så tvil om riktigheten i det regnstykket Magnussen har brukt. Ut fra de forutsetninger som Magnussen nevner, stemmer regnestykket. Den feilen Magnussen imidlertid begår, er at han utelater vesentlige elementer i mitt utsagn om lønnsomhet, noe som gjør at konklusjonen hans blir forhastet og dermed i beste fall upresis.

Under samme avsnitt i artikkelen om lønnsomhet skriver jeg nemlig følgende; Til syvende og sist avhenger svaret av hvilken kompensasjon for firmabilen du blir tilbudt, det være seg størrelsen på bilgodtgjørelsen, eventuell lønnskompensasjon og eventuelle subsidierte låneordninger. Dernest avhenger det hele av hvilket kjøremønster du har. Har du eksempelvis svært liten yrkeskjøring og kun får bilgodtgjørelse etter statens satser, er det nærmest selvsagt at firmabil alltid vil lønne seg. Imidlertid bør du i slike tilfeller kunne argumentere med at så lenge firmaet aksepterer en kostnad på bilhold på størrelse med det som det koster å holde en firmabil, bør firmaet kunne akseptere den samme kostnaden ved bilgodtgjørelse og eventuelt subsidierte låneordninger.

Det er en situasjon ikke helt ulik den jeg nevner ovenfor som Magnussen viser til i sin artikkel; Vi har en bilbruker som har begrenset yrkeskjøring og kun mottar statens satser for denne kjøringen, dermed vil firmabil lønne seg. Her er altså Magnussen og undertegnede på linje.

Fast bilgodtgjørelse
Den feilen Magnussen derimot gjør er at han glemmer at det finnes et meget godt alternativ til utelukkende å få statens satser, nemlig en fast årlig bilgodtgjørelse som overstiger statens satser, noe som står nøye beskrevet i Firmabilnøkkelen 2003. Det er min klare erfaring, etter å ha jobbet med å legge opp bilordninger og finansieringsløsninger for ulike bedrifter i en årrekke, at når en bedrift først går bort fra en firmabilordning og innfører bilgodtgjørelsesordning (eventuelt tilbyr begge alternativer,) tilbyr man gjerne en form for fast bilgodtgjørelse. Er man som ansatt en dyktig forhandler vil man sågar kunne oppnå det jeg har beskrevet ovenfor, nemlig å få arbeidsgiver til å akseptere den samme kostnaden ved bilgodtgjørelse som ved å ha firmabiler. Lager man dette scenarioet i det eksempelet som Magnussen nevner, blir da også konklusjonen en helt annen enn den Magnussen kommer frem til. La oss ta en titt på regnestykket med disse endrede forutsetningene;

Totalkostnaden for bilen som er brukt i regnestykket er 106.720 kroner. Vi tenker oss altså at bilbruker B får 106.720 kroner som en fast årlig bilgodtgjørelse av sin arbeidsgiver, men at arbeidsgiveren deler opp bilgodtgjørelsen i en trekkfri/skattefri del, og en trekkpliktig/skattepliktig del. Han kjører så fortsatt 17.400km i jobben og får dermed utbetalt 47.160 kroner som en trekkfri bilgodtgjørelse, mens det overskytende 59.560 kroner blir utbetalt som en skattepliktig bilgodtgjørelse.

Med fradrag for skatt på 29.184 kroner (marginalskattesats 49% som Magnussen bruker i sitt regnestykke), sitter bilbruker B igjen med 30.376 kroner etter skatt. Når vi så legger sammen den skattefrie bilgodtgjørelsen på 47.160 kroner og netto fast bilgodtgjørelse, så får vi 77.536 kroner. Tar vi så totalkostnaden på bilen på 106.720 kroner og trekker fra den totale bilgodtgjørelsen, sitter bilbruker B igjen med en netto kostnad på 29.184 kroner, som så blir å sammenligne med firmabilskatten på 49.862. Konklusjonen blir altså at isteden for å tape 10.000 kroner på å velge egen bil, så tjener bilbruker B 20.678 kroner på dette alternativet.

I scenarioet ovenfor får bilbruker B en bilgodtgjørelse på hele 106.720 kroner, men for at bilgodtgjørelse skal bli en gunstigere alternativ kreves selvsagt ikke en så høy bilgodtgjørelse. Men hvor går break-even punktet, altså hvor bilbruker A og bilbruker B kommer like gunstig ut? Som det fremgår av Magnussens regnestykke kommer bilbruker A 9.698 kroner billigere ut med sin firmabil, enn bilbruker B med bilgodtgjørelse. Før skatt må bilbruker B da få 9.698/0,49 = 19.792 kroner mer i året i bilgodtgjørelse for å likt ut med bilbruker A, eller en total bilgodtgjørelse på 66.952 kroner. For hver krone som bilbruker B får utover dette beløpet sparer han 0,51 kroner etter skatt.

Komfortfaktorene
En helt annen ting er at en firmabilbruker gjerne er villig til å betale noe mer i året for å ha firmabil, på grunn av de såkalte komfortfaktorene (les mer om dette i Firmabilnøkkelen 2003). Dette kan være faktorer som at man med firmabil slipper å oppta lån for å kjøpe bil selv, og at man totalt sett har langt mindre risiko med en firmabil. Disse kan dog vanskelig kvantifiseres, og verdien av de vil variere fra person til person. Like fullt holder min påstand om at på generell basis er kjøregodtgjørelse gunstigst vann, men at svaret for den enkelte helt og holdent avhenger av størrelsen på kompensasjonen, samt på kjøremønsteret.

En riktig god sommer ønskes til alle dere som bruker bil i jobben, det være seg deg som har firmabil eller kjører egen bil og får kjøregodtgjørelse. Og husk - kjør forsiktig i sommertrafikken.


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: