GMs USA-modeller - ombestemt igjen

For fire dager siden kjørte jeg GMs amerikanske 2004-modeller på koselige landeveier i Detroits omegn, og det var naturlig nok av en viss interesse å få vite hvilke modeller som skulle selges i Europa av hvem.

Ingen kunne - eller ville - svare på det. På tross av at det har vært forhandlinger mellom GM og minst tre potensielle europeiske distributører siden Geneve-utstillingstider og på tross av at Europeisk presse begynte å skrive om dette for alvor i første halvdel av juni, var det ikke mulig å få noen beskjed om hva, hvorfor eller hvordan.

Før det nå kommer en ”offisiell” melding om at Kroymans Corporation blir enedistributør av Cadillac og Corvette i Europa. I følge meldingen er Kroymans også europeisk distributør av blant annet Saab, Jaguar og Ferrari – hvilket burde overraske ganske mange som frem til nå ikke trodde de var importører og distributører av disse merkene på andre markeder enn det BeNeLux’ske.

Kroymans er på mange måter bygget opp som et japansk handelshus, med en rekke forskjellige interesser, slik at tyngdepunktet kan flyttes dit konjunkturene er best akkurat nå. Det er de åpenbart ikke på bil. På tross av at selskapet har hatt en voldsom utvikling på omsetningstallene (145 millioner Euro i 1999, nesten 580 i 2000 og over 1 milliard i 2001) har denne økningen skjedd på andre områder enn bil – det presiseres at bil for tiden seiler i motvind. Men de skal allikevel utvikle salget av de to GM-merkene, ved å bygge opp 25 egne salgs-sentra i tillegg til at de skal koordinere aktiviteten hos forhandlerne i mindre markeder (bl.a. Norge).

Kroymans fikk denne jobben i konkurranse med bl.a. spanske Bergé-gruppen. GM vil nok også påstå at den sveitsiske Emil Frey gruppen – en av Europas beste bil-distributører overhodet - var med i konkurransen. Men de trakk seg ut av forhandlingene allerede i mars, Gerhard Schümann (leder av konsernet) sier til Automobilwoche at årsaken var at de simpelthen ikke trodde på GMs idé om en pan-europeisk distribusjon. ”Seks markeder ville være passe for en slik modell”, sier han.

Alt dette, samtidig med at Michael Burns, president for GM Europa, fortalte pressen i forbindelse med et Nürburgring-arrangement at nå kunne vi se frem mot en virkelig Europeisk produkt-offensiv – hilsen GM USA. Snart skulle Generalen få en egen Performance Division a la M GmbH hos BMW og AMG hos Mercedes. Sett i ettertid er det nesten som om tekst-skriveren hans ikke ante at det snart skulle komme en melding om noe ganske annet.

I dag finnes det 160 Cadillac- og Chevrolet-forhandlere i Europa. De klarte å selge færre enn 10.000 personbiler i fjor. (Til sammenlikning klarte den norske GM-organisasjonen alene å flytte på nesten 1000 amerikanske biler i fjor – i forskjellige segmenter – sannsynligvis er dette Europa-rekord. Men siden dette stort sett bare dreier seg om varebiler og tilsvarende, biler man bare tjener penger på, og som holder en rekke forhandlere oppe - er det selvfølgelig ikke så interessant som noe så sexy som en Cadillac SRX crossover.) Det heter at alle forhandlerne skal bli tilbudt en franchise-avtale forutsatt at de aksepterer avtalens betingelser – hva nå det betyr.

Jeg har mye bra å fortelle om GMs 2004 modeller. Jeg gleder meg som en unge til Dave Hill & Co. avslører den nye Corvetten om 6 måneder, og jeg synes XLR- roadsteren til Cadillac, som bygges på linjen ved siden av Corvetten, var en praktfull bil – langt inn i Mercedes-land.

Men når det kommer til markedsføringen av disse bilene i Europa har Generalen en historie som gjør at det til tider er vanskelig å begripe at han har kommet så langt som han har.