[]
[] [firmabil.no] []

Debatten går videre:
Urettferdig firmabilskatt



På det som medarbeideren i FirmaBil, siviløkonom Jan Traaseth, selv betegner som en hobbyhjemmeside levert av ham, sier han at det er dumt når undertegnede motarbeider interessegruppene jeg er ansatt for å ivareta interessene for. I og for seg en korrekt påstand, ja, jeg tror nærmest at det burde kvalifisere for avskjed. Dersom det medfører riktighet….

Av organisasjonssekretær Einar Magnussen, Selgerforbundet

Traaseths konklusjon har han trukket etter åpenbart å ha blitt provosert over at jeg satte spørsmålstegn ved følgende påstand han fremsatte i Firmabilnøkkelen 2003 i Bil nr. 1/2:

”På generell basis er egen bil med kjøregodtgjørelse en gunstigere ordning enn ren firmabil. Dette skyldes hovedsakelig at skattebelastningen på firmabilen nå er så høy at den overstiger de faktiske kostnadene ved bilholdet, men bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri.” (siste del uthevet av meg).

Påstanden fremstår for meg like upresis som den har gjort hele tiden. For det første gjør Traaseth hele bilbeskatningssaken en bjørnetjeneste når han i samme setning omtaler faktiske kostnader og bilgodtgjørelse etter statens satser. Jeg skal ikke påstå at han nærmest ”legitimerer” at statens satser tilsvarer faktiske bilkostnader, men at noen kanskje kan oppfatte ham dithen, forbauser meg ikke. Inntrykket forsterker seg også etter å ha lest hans tilsvar til meg på hjemmesiden til FirmaBil.

Faktiske kostnader
Ikke på noe punkt tar han fatt i det som er det viktigste i forhold til bilbeskatningsspørsmål, nemlig de faktiske kostnadene. Uansett om man er firmabilbruker eller kjøregodtgjørelsesmottaker så bør man ha et rimelig krav for å bli behandlet som alle andre skattytere i dette landet, og det er de faktiske kostnader som skulle vært lagt til grunn både for fordelsbeskatningen for firmabilbrukere (på samme måte som alle andre naturalytelser) og for beregningen av skattefri kjøregodtgjørelse.

Lønnslignende kompensasjon
Traaseth lager i stedet en samrøre av lønnsoppgjør og kompensasjoner for å gå fra firmabil til kjøregodtgjørelse, noe ingen er tjent med i det lange løp. Dessuten må han ha svært dårlig kjennskap til norsk arbeidsliv når han tror at en slik kompensering nærmest er en formalitet og går av seg selv. Jeg tillater meg å anbefale ham snarest å ta en pause fra sin olabiltilværelse og begi seg ut i virkeligheten, og foreslår en salgsfremmerjobb i f.eks. i dagligvarebransjen. Der vil han fort oppdage hvor enkelt det er å argumentere for en høyere bilgodtgjørelse enn den myndighetene anser for å være skattefri.

Nei, ærlig talt. De få som Traaseth mener lett kan oppnå en bedre kompenserende bilgodtgjørelse, nærer jeg egentlig ingen frykt for kommer dårligere ut, enten beskatningen foregår på den ene eller andre måten. De er ressurssterke og kan antakelig innrette seg innenfor ethvert skatteregime. At slike ”lønnstillegg” dessuten ikke gir rett til feriepenger, nevner ikke Traaseth med et ord.

Firmabilbeskatningen kan være like urettferdig
I mitt eksempel som jeg ga i mitt forrige innlegg og som Traaseth også bekrefter er korrekt, har jeg bare påpekt at man bør tenke seg godt om dersom man skal gå fra firmabil til kjøregodtgjørelse. Dette står jeg fullt og helt fast ved.

Hvis noen derved også trekker den konklusjonen at jeg synes at firmabilbeskatningen er gunstigere, så er dette fullstendig feil.

Jeg vet hvor håpløst urettferdig beskatningen kan være når man kjører 40-50.000 km i tjeneste i året og kanskje er borte 120-150 døgn, selv om vi også skal være så vidt edruelige å innse at en skattyter med en firmabetalt privatkjøring på 30-40.000 km årlig kommer relativt gunstig ut.

Dette illustrerer i grunnen bare idiotien i hele måten firmabilen beskattes på. På den annen side vil ikke Traaseth noensinne kunne overbevise meg om at hans generelle påstand om at mottak av bilgodtgjørelse er gunstigere enn firmabil, medfører riktighet.

Om dumhet og ekspertise
Om min forrige kommentar, etter Traaseths utsagn, var dum og motarbeider interessene til medlemmene i Selgerforbundet, får han naturligvis mene hva han vil om det.

Jeg kan også forsikre han om at medlemmene selv ikke vil nøle med å gi uttrykk for det, dersom de finner det nødvendig og formålstjenlig.

At Bilforlaget og FirmaBil tilsynelatende ukritisk gir Traaseth ekspertisestatus og spalteplass som rådgiver i Firmabilnøkkelen 2003, tar jeg også bare til etterretning, selv om jeg klart er av den oppfatning at et område som er så sammensatt, vanskelig og dypt urettferdig for mange enten man velger den ene eller andre løsningen, burde tilsi en noe mer seriøs, balansert og nøyaktig tilnærming til spørsmålene enn Traaseths fremstillinger.

En riktig god sommer til Selgerforbundets medlemmer og til FirmaBils øvrige lesere. Og naturligvis også til Traaseth!


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: