Citroën fortsetter i C-Luft

Fra Frankfurt 2001 husker noen av oss C-Crosser. Mange mottok den med skrekk&gru – selv syntes jeg faktisk den var ganske spennende, oppdelt i to helt tydelig atskilte avdelinger. Også designmessig. Det var nesten som gamle Renault 16 der første halvdel var gjort av en helt annen enn han som hadde gjort bakparten.

Og hvorfor ikke? Førerplassen og maskin-avdelingen har en helt annen funksjon enn spisestuen og soveværelset.

Så fikk vi den første i C-luft i Paris i fjor. C-Airdream var et udramatisk smekkert, 2+2, lett futuristisk, men langt fra sjokkartet, såpestykke. Der var det jobbet med strømlinjer, det hele ga nesten assosiasjoner til et dyr som gled lett gjennom vannet, fordi overflaten også virket blank og fuktig.

Det første bildet vi har fått av årets Frankfurt-deltaker antyder samme C-Luft toneart. C-Airlounge heter den, og lounge-henvisningen stemmer meget tydelig for her er det et volum bak forsetene som er atskillig større enn du fant på C-Luftdrøm. Her kan hekken ominnredes etter ønske, til to eller tre passasjerer, og det er vel nettopp noe av loungen’s karakteristikk – ikke bare at innredningen er komfortabel men også at den er fleksibel.

I følge den første meldingen som følger med er vi også i ferd med å hente inn en ny type designer fra teater- og interiør-verdenen, til bil. Her dreier det seg nemlig om omfattende bruk av lysdesignere. Fiberoptikk og videoskjermer gir deg muligheter til å fremstille den lysstemningen du måtte ønske. Jeg håper bare designerne har lagt inn noen faste programmer også, for de fleste av oss vil nok ikke ha peiling på å velge en effektiv lyssetting. Det er noe å se frem til, kunne sitte der bak og bestille ”Lett amorøs, Sting, kveld med nymåne”, mens James kjører.

Litt tilbake til fremtiden er det også at Citroën oppgir luftmotstandskoeffisienten for dette karosseriet. Det ble det på en måte slutt på etter forrige oljekrise, men det er egentlig alltid morsomt å vite, særlig dersom man kunne få med de andre verdiene som virkelig betyr noe, så som frontareal, løft foran og bak, aerodynamisk trykkpunkt og endel andre små finesser som koster noen hundre tusen å hente ut fra vindtunnelen.

Men 0,26 er Cw-verdien på dette karosseriet. Det virker som om Citroën er stolt av det – men det er vel ikke så langt under noen av de bedre produksjonsbilene vi finner på gata i dag.