Lancia tilbake til fremtiden

Den opprinnelige Fulvia Coupé ble første gang vist på utstillingen i Genève i 1965, med en rekke avanserte løsninger under skallet. En potent 1,2- liters firesylindret V-motor, doble wishbone-fjærer i front, skivebremser på alle hjul, med dobbel hydraulisk bremsekrets og servo, var spennende den gang. I 1976 avsluttet Lancia produksjonen av bilen - 140.000 ble bygd.

Fulvia Coupé 1.6 HF hadde stor suksess i rally, med blant annet seier i Rallye Monte Carlo 1972 og merke-VM samme år. Senere på 70-tallet skulle Lancia ha stor suksess med rallybilen Stratos, og på slutten av 80-tallet, starten av 90-tallet med Delta Integrale.

Men designerne hos Lancia har alltid hatt en drøm om å gjenskape Fulvia Coupé som om den hadde fått leve og utvikle seg helt opp til i dag. Og nå er det blitt realitet. Målet har ikke vært nostalgisk selvtilfredsstillelse, men en postmoderne gjenskaping av det originale konseptet og designen, ifølge Lancia.

Den nye versjonen har nesten identiske mål og form som den opprinnelige, designet av Piero Castagnero. Men sporvidden har økt noe for å bedre stabilitet og styrke. Det er lett å se opphavet, det er nesten så man kan bli lurt til å tro at det er den originale bilen man ser, inntil man legger merke de moderne lyktene og andre stylingdetaljer.

I forhold til originalen er den nye mer muskuløs i utseendet, men kan fortsatt regnes som en lett bil med sine 990 kg. Lancia har dermed oppnådd målet å komme seg under tonnet. Med en motor på 1,8 liter og 16 ventiler med variable ventiltider på 140 hk har man oppnådd en vekt/effekt-fordeling på 7 kg/hk. Dette skal gi akselerasjon fra 0 til 100 på 8,6 sekunder, og et forbruk som ikke overstiger 0,73 l/mil. Toppfart er oppgitt til 213 km/t.

For å holde seg under et tonn er alle paneler lagd i aluminium, og det er brukt aluminium i motoren også. Ellers er det skivebremser på alle hjul selvfølgelig, ventilerte foran. De har utstyrt den med ABS, men ellers er det ingen elektroniske hjelpemidler som stabilitetskontroll eller antislipp, siden Lancia ikke ville forkludre de rendyrkede og klassiske sportslige kjøregenskapene.

Bak rattet i konseptbilen er det tydelig at Lancia har vært nostalgiske, selv om de kaller det postmoderne aldri så mye. Helt enkelt og stilrent, med brede trepaneler på dashbord og under midtkonsollen, og runde instrumenter. Men det postmoderne er vel tilstede med en fargeskjerm for navigasjon og DVD i midtkonsollen, den burde de prøvd å skjule eller gjøre mer diskret.