Nå kommer D-dagen. Eller?

Alle har de grunner til å tro dette, eller i hvert fall til å ytre at det er det de tror. Bilfabrikkene vil gjerne gi inntrykk av at deres makt står urokket. Flere store bilimportører har forberedt seg over lengre tid, ikke minst ved å effektivisere eget forhandlernett som et ben nummer to, for om nødvendig å kunne flytte tyngden dit i all hast. Bilforhandlere og merkeverksteder har gått gjennom kverna der de heldige har fått beholde livet, de mindre heldige har blitt kompostert vekk, og atter andre ennå ikke aner hvordan de ender fordi de ikke har sett noe kontraktforslag overhodet.

Det mest bemerkelsesverdige er likevel at de frittstående ettermarkedsaktørene først i disse dager ser ut til å ville utnytte sine nye muligheter og rettigheter fullt ut ved å gjøre forbrukerne oppmerksom på Den Nye Virkelighet gjennom kampanjer. Bemerkelsesverdig, fordi det tar tid å prente enhver grunnleggende endring inn i folk flest.

En god begynnelse kunne være å innkalle majoriteten av norske biljournalister til et lengre GU-seminar: Det er gjennom deres spalter bileierne primært orienterer seg om temaet bil, men interesseløsheten rundt Gruppeunntaket som majoriteten av biljournalister har utvist er nærmest total selv om det finnes enkelte meget hederlige unntak. Vi har senest i sommer sett sammenligningstester mellom “originale” og “uoriginale” slitedeler i norske bilblader, der metodene er å kjøpe billigst mulige deler av sistnevnte kategori for å fremheve det såkalt “originale”. Det blir litt patetisk å ville holde seg inne med bilprodusentene/importørene på denne måten nå i 2003.

Men, vi har våre teorier om hvorfor. Fortsatt er det jo bilfabrikkene/ importørene som skaffer biljournalistene noe gøy å jobbe (les: kjøre) med. Og i mai fikk jeg ved en nybilintroduksjon ved en bilfabrikk bekreftet at det er moroa det dreier seg om: Under middagen var det i all ubeskjedenhet så å si kun MB som konverserte med verten om organisasjonen, om merket, om importagenturet, samt om beholdningen av utgående og forventningene til kommende modell i Norge. Samtidig meldte tre andre journalister seg ut ved å dra fram mobiltelefonene sine i forsøket på å overgå hverandre med nyeste nytt på området – og det fortsatte de med resten av kvelden! Er dette engasjement, enn si folkeskikk?

Oppfatt likevel ikke dette som en klage over at mange av mine konkurrenter ikke følger med i timen. Vi andre lever jo av det. Men de som betaler for lange flyreiser og gromme hoteller på slik likegyldighet, bør kanskje revurdere både nyhetsverdi, presentasjonskostnader og krav til lydhørhet for å få litt mer igjen for penga. Et presserettet GU-seminar her hjemme kan som sagt være en nyttig prøvebenk.