Bils test av piggdekk

Isen ligger jomfruelig og blank på Tisleia, ligger der og venter på skarpe pigger. Piggdekkene legger godt synlige spor etter seg i isen, og legger bak seg en bane som gir godt feste også for eventuelle piggfrie dekk. Mens problemet når vi tester piggfrie dekk er for glatt isbane, har vi det motsatte problemet når vi tester piggdekk. Den stadige krafsingen i isen sørger for at friksjonen øker. For å hindre at banen blir for trå, kjører vi hele tiden en bil med piggfrie dekk.

Det er ideelle forhold for dekktesting. Temperaturen er stabil og ligger mellom –11 og –15 grader, det er så tidlig på året at sola har enda ikke begynt å varme skikkelig slik at vi har jevne temperaturforhold. Av de åtte testdekkene er det syv piggdekk og et piggfritt. Det piggfrie er med for å gi oss et bilde på styrkeforholdet mellom piggdekk og piggfrie dekk, og for å brukes til å holde jevn glatthet på banen.

Alle testdekkene, med unntak av det piggfrie Blizzak WS-50, har fått en grundig innkjøring hos den enkelte dekkimportør. Årets testdekk holdt bedre på piggene enn vi har vært vant til fra tidligere piggdekktester. Noe som delvis skyldes at flere av produsentene har tatt i bruk nye og moderne pigger, men også at nye gummiblandinger og pigghull gir bedre hold for piggene. Under testkjøringen utsettes dekkene for akselerasjons-, brems- og sidekrefter som overgår det du normalt vil utsette dine dekk for gjennom deres totale levetid.

Is og våt asfalt
Vi hadde perfekte forhold for å få gjennomført istestene, men lite snø førte til at vi ikke fikk gjennomført testene på snø på det tidspunktet vi hadde planlagt. Et seks ukers sykefravær sørget for at vi heller ikke var operative når snøen endelig kom, vi har derfor ikke fått gjennomført tester på snø til denne testen. Noe vi selvsagt beklager sterkt.

Mens det kan være tildels store forskjeller på hvordan piggfrie dekk takler for eksempel løs snø, er det erfaringsvis liten forskjell på snøegenskapene til de ulike piggdekkene. Smalere anleggsflate og åpnere mønster sørger for at de fleste piggdekk har bedre fremkommelighet og bedre evne til å trenge gjennom dyp snø enn moderne piggfrie vinterdekk.

Resultatene fra vannplaningstesten gir en god pekepinn om hvordan dekkene oppfører seg i løs snø og snøslaps. Og som du ser er det piggfrie dekket vesentlig dårligere enn det dårligste piggdekket. I tidligere tester har dårlige resultat på vannplaning alltid harmonert med dårlige egenskaper i løs snø og snøslaps, og det er ikke feil å bruke resultatene fra vannplaningstesten som en indikator på hvor godt et dekk trenger gjennom løs snø og snøslaps.

Testene
Alle testene er kjørt med Volkswagen Golf. Istestene er kjørt på Tisleia på Golsfjellet. Isbanetesten er lagt opp slik at den skal gjenspeile kjøreforholdene på en isdekket vei med svinger som tillater hastigheter mellom 80 og 30 km/t og hvor dekkets sidegrep, akselerasjons- og bremseegenskaper sammen påvirker dekkenes resultater. Rundetidene varierer fra 1.14.63 for det beste dekket, til litt over 1 minutt og 17 sekunder for det piggfrie dekket. En forskjell som i tid kan virke veldig liten, men som oppleves som kjempestor fra sjåførens posisjon.

Isbanetesten er supplert med akselerasjons- og bremsetester. Akselerasjonen blir målt fra 10 til 50 km/t, og bremselengden blir målt fra 40 ned til 10 km/t. Mens akselerasjonsmålingene blir kjørt uten elektroniske hjelpere, er bremsemålingene kjørt med ABS-bremser.

Vannplaningstestene er kjørt på Continentals testanlegg på Contidrom nord for Hannover og med 0,5 mm vanndybde.

Bremsetestene på våt asfalt er kjørt ved Skandinavisk Trafikksenters anlegg i Kristiansand, og handlingtesten ble også kjørt her. Støymålingen er kjørt ved 50 og 80 km/t på en slett og støysvak asfalt slik at det er hovedsakelig er piggene som påvirker måleresultatet.

Resultatene
Normalt deler vi vår vurdering av testresultatene inn i tre områder: is, snø og bar asfalt. Ettersom vi i vinter ikke greide å få gjennomført tester på snø har vi denne gang bare vurdering av dekkene på is og bar asfalt.

I hvert område deler vi ut maksimalt 6 stjerner til de beste dekkene. 6 stjerner = meget godt egnet. 5 stjerner = godt egnet. 4 stjerner = egnet. 3 stjerner = mindre egnet. 2 stjerner = lite egnet. 1 stjerne = ikke egnet.

Testresultatene er oppgitt i prosent. Conti WinterViking 1 er brukt som referansedekk og har 100 prosent. Dekk som har bedre resultat enn dette dekket har mer enn 100 prosent, dekk som har dårligere resultat har mindre enn 100 prosent. I resultatene må en alltid regne med avvik. Et dekk som fungerer bra ved en temperatur kan fungere dårligere ved en annen temperatur. Vi regner med 5 prosent avvik som det normale.

De oppgitte prisene gjelder fire dekk og er høyeste og laveste pris vi fikk oppgitt hos forhandlere i Oslo-området.

Noen dekk gjør det meste bra, andre har noen områder de ikke er helt på topp i. Kjøper du dekk som har en eller to svake områder, for eksempel dårlige dreneringsegenskaper, kan du kompensere for dette ved å ta det litt ekstra varsomt de turene du har på slikt føre. Som testen viser har piggdekkene en fordel på is, først og fremst ved at de har større sikkerhetsmargin ved bremsing og svingkjøring, og gir sjåføren mer å gå på når det først slipper.