Ford Freestyle er på plass

Freestyle var i fjor en ganske elegant bil som med litt velvilje kanskje også kunne kalles en cross-over. Dersom du ser på målene ville du kalle den en stasjonsvogn, men den har en rekke minivan-kvaliteter og profilen skal minne deg om en heftig SUV. Det er ikke enkelt med kategorier mer.

For meg var høydepunktet med denne modellen da J. Mays motvillig sa, ”O.K, den har kanskje noen spor fra min tid hos Audi Design”. Årets Freestyle-høydepunkt må være da Phil Martens, Fords sjef for bilutvikling i Nord Amerika, under presentasjonen sa at denne bilen er bygget fra grunnen av for å være en skikkelig crossover - og ikke som (Chrysler) Pacifica eller (Buick) Rendevouz - der kjøreegenskapene er kompromisset på grunn av den plattformen de er nødt til å benytte.

Hva han ikke akkurat presiserte er at Freestyle er en Volvo, bygget – av en eller annen grunn – på P2-plattformen. Den er ikke akkurat helt på topp lenger, men har selvfølgelig den fordelen at den kan utstyres med firehjulsdrift dersom ikke forhjuls er nok. Og dersom 4x4 er alternativet er det det samme Haldex-systemet som XC 90 benytter. Det er bra nok.

Så lærer vi noe nytt av Amy Marentic også. ”Vi gjorde en skala fra 1 til 10, der 1 var en sedan og 10 en fullblods SUV, og designet den ut fra det. Vi endte opp et sted mellom seks og syv. Akkurat den tonet vi ned da vi viste den til Fords ledelse. De elsket den utgaven, men publikum ba oss legge på et nummer eller to da vi viste den frem i klinikker, slik at den endte der den opprinnelig hadde vært”.

Hvilket nok også betyr den distinkte knekken på taket der C-stolpen når opp, for å gi passasjerene i den tredje seteraden god nok plass til hodene. For i denne klassen er pakkingen alt. Her har vi altså en Ford med sedan-komfort (sier de), med SUV fleksibilitet og men minivan seting. Samtidig som det ikke er nok en tung bil der modellnavnet begynner på en E (xpedition, xplorer eller scape).

Det ser ut som bilen i første omgang kan leveres med så mange motoralternativer du måtte ønske, så lengde det er den 3 liters V6 Duratec’en (200 hester). Til gjengjeld kan du velge mellom én transmisjon, ZFs trinnløst variable kjedetrekk der totalutvekslingen har et spenn på 6:1 (vanlige automatkasser nøyer seg som regel med 4:1). Det betyr kjapp aks fra lav fart, og et enormt overgear-register (=lave turtall ved høye hastigheter). Bunnlinjen er et 8-tall på Miljøverndepartementets liste over ”grønne” biler, der hybrider gjør 9 eller 10. Med andre ord: økonomisk og lave utslipp.

Masse innvendig plass ser det ut som, med seks eller syv individuelle seter og muligheter for et helt flatt lasterom når alle de uttakbare setene (førersetet er ikke det) er tatt ut. Også setene i annen rad kan reguleres i lengderetning forresten. Hoftehøyden er det jobbet seriøst med, man setter seg verken ned i, eller går opp i en Freestyle. Man setter seg rett inn.

Lyse farger internt, attraktiv horisontal orientering av instrumenter og brytere, og en åpenbar kvalitetsheving på materialer og utførelse. Fremdeles er koppeholdere et tema i dette segmentet, her er det to til hver innbygger. Kollisjonsputer er det noen færre av.. Grunnprisen hjemme blir ca. 25.000 dollars, men her er det så mange utstyrsmuligheter at det ikke blir noe problem å bygge en som koster godt på nordsiden av 30.000.