Forsiktig Euro-reg nedgang i fjor

Det som er litt kjedeligere enn denne forholdsvis forsiktige nedgangen er tendensen. Den fantastiske optimismen vi og bransjen skulle oppleve etter Frankfurtutstillingen i september ble etterfulgt av en oktober som gikk 0,3% tilbake sammenliknet med oktober 2002, en november som sank med 1,1 prosent og en desember som endte 1,8 prosent ned. Det er vanskelig å se hvordan et årsskifte alene skulle kunne greie å snu denne tendensen.

De eneste produsentene som kom ut av året med et pluss på registrerings-statistikken var den som heter Korea – pluss 19,5 prosent, Japan – pluss 9 prosent og BMW som økte med 1,4 prosent (takket være Mini, BMW som merke sank marginalt).

Som grupper hadde Renault og VW den laveste tilbakegangen (2,4 og 2,5 prosent) men VW som merke falt med 4,7 prosent. Hos PSA endte Citroën isolert i en imponerende pluss, hos Ford var ikke et eneste merke opp mens Saab økte marginalt i GM-gruppen. Fiat hadde også nedgang over hele linjen, mens Smart kinne vise et plusstegn (foran noe så marginalt som 0,1%) hos Daimlerchrysler.

Ser vi på markedene var ikke Norge alene om å øke – heldigvis. Østerrike, Finland, Luxembourg (der er markedet under halvparten av vårt), Spania, Sverige og Storbritannia er også pluss-nasjoner. Både Spania og Storbritannia er markeder som selger syvsifret, så de monner. Og Tyskland, der vi snakker flere enn 3 millioner biler hadde en ny forsiktig pluss i desember og endte året bare 0,5 prosent under.

Men 2003 må huskes som et år der prognoser sprakk så det suste, der realistene hadde bedre tider enn de glade optimister og der det sannsynligvis ble helt klart at man må i gang med nye modeller når det utarbeides prognoser. Det er noe med at kundene ikke lenger spiller på lag med verken markedsforskere eller markedsførere. Tenk-selv generasjonen markerer seg stadig sterkere, og er ikke helt enkel å nå.