Renault mot røkla

Det er ikke lenge siden de første norske Renault-representantene var i Romania for å møte den neste store Renaultmodellen, kodenavnet X-90. Denne store modellen blir Renaults minste, men kan få stor betydning, øremerket som den er for en rekke land som står i utviklingsfasen hva angår bilisme og moderne infrastruktur.

Det er med andre ord ikke sikkert at denne bilen blir noe for Norge, men slektninger av den blir det. Og uansett er filosofien bak den spennende, fordi den også forteller litt om hvordan Renault tenker annerledes enn de fleste.

Ford er et eksempel på en moderne produsent som har brukt masse penger på å bygge fabrikkene sine om til ”fleksi”-type. Faktisk bruker de disse investeringene som endel av forklaringen på årets rekordunderskudd i Europa. Opel og PSA er to andre konsern som har gjort akkurat det samme.

Så er det Renault som er i ferd med å klargjøre sine X-85-serie biler, med andre ord den nye Clio-familien (der J77 kanskje er den mest spennende, en en-boks MPV-utgave av denne småbilen). Ny Twingo, X89 er også med i denne gruppen, akkurat som Nissan har sin Micra i den ene enden av denne utviklingspaletten. Og i bunnen av denne gruppen ligger den bilen som Renault forholdsvis uoffisielt kaller €5000-bilen. Dette indikerer utsalgsprisen, og siden Renault påstår de kan produsere den for 3000 Euro burde det bli penger tilbake både på produsent og på distribusjonsleddene.

Men dette betinger altså at fabrikkene er dedikert denne produksjonen. I Romania vil X90-fabrikken få en kapasitet på 100.000, i Russland kanskje på 120.000. Flere andre steder skal denne nye bilen også bygges, og bare den fra den øremerkede fabrikken.

Hjemme i Frankrike skal også Clio/Twingo, og de andre modellene på B-plattformen komme fra fabrikker som er innrettet utelukkende for denne biltypen. Så får heller andre bygge sine fleksi-fabrikker. Kanskje til og med Nissan, som jo også skal ha store volum på B-plattformen, men som altså ser ut til å ha en annen filosofi. Og da blir det jo ekstra spennende, hvem har rett?