Ssangyong-streik mot Kina

Blue Star heter den kinesiske gruppen som av en eller annen grunn kom opp med det høyeste budet for 55% av aksjekapitalen i Ssangyong. Fabrikken er den nest yngste blant koreanske bilprodusenter, og har spesialisert seg på 4hjuls-trekkere, både med soft-roader-karakter og med seriøse arbeids-egenskaper. I tillegg fikk de for noen år siden en avtale med Mercedes slik at de kan bruke tyskernes fem-sylindrede diesel, og bygge den gamle E-Klassen på lisens. I Ssangyong-utgave heter den Chairman.

En optimistisk og overeksponert Daewoo kjøpte så opp Ssangyong, men da Daewoo for alvor kom i skudd-linjen ble Ssangyong igjen skilt ut. Nå mener altså kreditorene at produsenten står såpass trygt at det er penger å hente ved å selge ut, og det er det som er i ferd med å skje.

Flere etablerte bilprodusenter var med på budrunden, blant dem General Motors som begynner å få en viss rutine i å handle på koreansk. Men budet gikk altså til Blue Star som er store innen kjemikalier og som eier Kinas største kjede av serviceverksteder, men som har minimal erfaring i mekanisk produksjon.

Dette liker altså fabrikkens 7.500 arbeidere dårlig, hvilket de nevnte i en bisetning ved å gjennomføre en begrenset streik som bare førte til et produksjonsbortfall verd 6,8 millioner dollars. Men de fortalte samtidig at den neste ville bli større. Da ville en rekke fagforeninger ta del, mange fabrikker ville bli lammet og tapene bli atskillig større.

For det er nemlig ikke bare en anti-Blue Star stemning som ligger under her. Koreanske arbeidere og fagforeninger (og mange andre) er i økende grad engstelige for at moderne koreansk teknologi skal eksporteres til Kina, og at landet derved meget raskere skal bli en sterk trussel mot koreanske arbeidsplasser.