Dobbelt Amfibium i Geneve

Vi har fortalt deg om den før, da den fremdeles stort sett lå på tegnebrettet og befant seg på verkstedet. Nå er den så klar at den til og med kjører, og det ganske potent. 200 km/t på landeveien og inntil 80 km/t – eller hva det heter målt i knop – på vann.

Men så viser det seg at det er med disse 80 km/t at misforståelsen om bilens flyvedyktighet oppsto. Ut fra den første meldingen om Frank Rinderknechts – Rinspeed-sjefen – kunne man tro at bilen fløy. Det gjør den også, men ikke mer enn 60 cm over vannet ved hjelp av en slags mobil hydrofoil-innretning.

Amfibiet har åpenbart to aqua-modi: en sakte brukes blant annet når vannet er grunnere enn 1,3 meter. Da felles en spesiell hekk ned bak, der befinner blant annet propell-aggregatet seg. Og det sørger for en fremdrift som kan måles opp til 50 km/t. Men når dybden blir større kan man felle ned en Formel 1-liknende vinge bak, og fra babord og styrbord, som det vel heter på det ville havet, kan det felles ned ytterligere to bæreflater som sammen danner en V. På disse ”vingene” løftes fenomenet og hastigheten kan komme opp i 80 km/t.

Vi fortalte deg forrige gang om den lille 750 ccm motoren som går på gass og som produserer heftige 140 hk. Siden Rinspeed har klart å holde vekten nede på utrolige 825 kg., det er jo en ganske komplisert konstruksjon, snakkes det om en aks på 5,9 sekunder til 100 km/t og en toppfart på 200.

Nå er det verd å merke seg at Rindeknecht selvfølgelig har tatt noen snarveier. Han behøver for eksempel ikke akkurat møte så mange sikkerhetskrav når han konstruerer disse one-off fenomenene sine. Alan Gibbs, derimot, mannen med Aquada, tenker serieproduksjon, så derfor blir hans bil noe helt annet.