Nok en liten bombe, Renault denne gangen
LANSERING: Vi har vært i Frankrike og hilst på den siste av Meganene. 3- eller 5-dørs, og den heter noe så logisk som Renault Megane Renault Sport. Glem det, budskapet den leverer er mye greiere, her har vi nok en liten bombe. Det finnes et par eksplosive modeller i B- og C-segmentet nå. Ford har sine, Honda har en sint Civic, Peugeot har også noe som går meget fortere enn det burde – og felles for dem alle er at de selger ensifret. Så derfor er det vel fare for at heller ikke den lille Sports-Meganen kommer til å sette store spor etter seg på registreringsstatistikken, men for de få, spesielt interesserte, er den absolutt verd et nærmere bekjentskap. For det er ikke tvil om at Renault Sport – som nå både er et eget departement innenfor Renault, og et eget merkenavn – derfor det merkelige modellnavnet – har gjort en skikkelig jobb her. De henter det vanlige tre- eller fem-dørs Megane-karosseriet opp fra samlebåndet i Spania og hiver det over på et eget bånd i den tidligere Alpine-fabrikken i Dieppe. Der får den en opphengning som er sterkt modifisert, ikke bare når det gjelder fjærer og dempere, men også geometri (for eksempel ligger krengningsaksen nå nesten helt nede på bakkenivå, så her er det ikke akkurat snakk om å ta svingene på dørhåndtaket – kurvene tas svært flatt nå), og den får den to-liters motoren som yter noe over 160 hester i Laguna, som nå utstyres med en ny turbo og avleverer sømløst helt opp til 225 hester ved 5.500 omdreininger. En tett fin sekstrinns gearkasse (avsenderen her er Nissan) sørger for å formidle kreftene videre til 225-40 ContiSportContact dekk på 18-tommers hjul. Elektronikk hjelper til å få kreftene ut, uten alt for mye spinn, og en re-kalibrert styring kommer til sin rett når det begynner å bevege seg. I vanlig bytrafikk er den nok imidlertid i tyngste laget. Stopp-avdelingen er også utmerket betjent, takket være Brembo i alle hjørner. Men noen kunne nok ønsket seg bedre plass mellom pedalene for å være trygg på at ikke gassen kom med når man henvendte seg til bremsene. I tillegg til landeveisøvelser fikk vi også anledning til å prøve bilen på Albi-banen, en munter, flat bane bygget rundt en liten flyplass med en og annen utfordrende sving. Enda bedre enn å kjøre selv var det å få Dominique Huet til å ta en runde eller fem. Han er prosjektleder for denne modellen og vet akkurat hvorfor han har gjort hva, og er meget god på å beskrive resultatet. En del om det, litt om hvorfor bilen ikke er døpt Alpine eller Gordini, og litt sutring over at det ikke er gjort mer ut av verken eksteriør eller interiør må du imidlertid vente til neste utgave av BIL med å få. Til den tiden kan vi kanskje også fortelle deg litt mer om priser og kanskje også antyde salgsmålet. I mellomtiden får du ett og annet bilde her, skjønt de fleste bildene av bilen finner du i vår forhåndsomtale. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |