Når “uteliv” må tas bokstavelig

Som notorisk storrøyker ser jeg selvsagt etter smutthull når jeg underlegges en frihetsberøvende lov som jeg kun anser å passe i land vi ellers ikke liker å sammenligne oss med. Sverige for eksempel.

Allerede for 7-8 år siden ble man møtt av plakater på Arlanda som varslet de første steg i retning dagens pogromer mot røykere, disse kollektivt erklærte spedalske av det nye millennium. Som i Oslo ikke tilgodesees med en eneste kafé, selv med de bruneste tradisjoner, som politisk asyl for uhelbredelige tilfeller. Uansett bakgrunn, samfunnsnyttig produktivitet eller tilbud om å ta med egen varseltrekant til å henge på døra til etablissementets “lukkede avdeling”.

Svenske Saab fulgte snart i sporene til svenske myndigheter med biler der askebegere var overpriset ekstrautstyr. Samtidig som fabrikken beleilig nok økte produksjonen av sin nye generasjon cabrioleter.
Summen ble selvsagt et sunnere og mer sportslig image: Friskere luft selv med taket på, og selvsagt aller friskest uten tak. Ikke aner vi om Høybråten kjører Saab, i så fall kan han ha lært noe der og parallellført ideen over til norsk utelivsbransje: Røykere skal bli tvangsfrisket ved å ikke ha tilgang til askebeger under tak, de får vær så god bruke “det store” uten tak, uansett årstid, temperatur eller nedbør, eller holde seg hjemme.

Vil det neste røykeforbudet nettopp gå på røyking i bil? Røyking er jo allerede forbudt i alle former for kollektiv passasjerbefordring unntatt på båtdekk (jo da, barn og ikke-røykere SKAL skånes mot røyk i bil, det skulle bare mangle!). Hvis helseministeren får med seg vår akk så velmenende trafikksikkerhetsidealist samferdselsministeren på en slik ide, skal vi ikke se bort fra at også den blir klubbet igjennom på null komma niks. Med masse vinn-vinn-argumenter naturligvis.

Det er i forbindelse med fobiske tanker om et slikt nytt tvangstrøyescenario jeg håper på et smutthull på linje med båtdekk og fortau: At jeg fortsatt kan få dyrke Kong Nikotin under kjøringen hvis jeg lover å kun ha himmelen til tak også i bil.

Jeg lover å ikke støtte den politisk ukorrekte strofen til en kjent musiker, den gang han ønsket drivhuseffekten velkommen slik at man kan kjøre åpent hele året; det er utelukkende på grunn av nikotinslaveriet mitt jeg allerede har øvet meg på å kjøre åpent hele året ved å delta i Helårsklubbens vårmønstring 1. nyttårsdag. Uten varmeapparat.

Jeg har kjøpt gensere på sommertilbud for å holde meg lydig på båtdekk og på fortauet utenfor stampuben min til vinteren. Og i cabrioleten som jeg er innstilt på å kjøpe dersom røyking i bil forbys. Eller som jeg muligens investerer i uansett. For å være forberedt og på den sikre siden. En Saab kanskje. Uten askebeger. Der jeg bare kan hive sneipene ut i alle retninger og la dem forsvinne blant den øvrige søpla som flyter i gatene, den som fjernes sporadisk og som bidrar til å livnære hovedstadens 500.000 rotter. Blant annet fordi helsemyndighetene velger å prioritere sine kampanjebudsjetter mot sånne som meg.

God sommer.