Hva er Citroën egentlig verdt?

Klokka 14.30 fredag ettermiddag fikk alle norske Citroën-forhandlere et festlig nyhetsbrev fra sin importør.

”Eksplosive dager” het det, og fortalte om en kampanje som skulle i gang denne uken, med annonser i rikspresse om rabatter inntil 18 prosent, og besparelser på inntil 40.000 kroner.

Kampanjen lener seg åpenbart på Citroëns internasjonale innsats de siste månedene. Heftige rabatter i England, en underlig prispolitikk i Tyskland som virkelig begynner å opprøre forhandlerforeningen der, og en oppførsel som har gjort at EU-kommisjonen har begynt å våkne.

Citroën-salget går ikke spesielt godt i Norge for tiden (bortsett fra varebiler) og det er mulig det er det som er grunnen til at denne type kampanjer settes i gang. Problemet er imidlertid at det bare er importøren som synes dette er morsomt. I skrivende stund sitter to medlemmer av forhandlerforeningen i møte hos importøren, for å forsøke å få lagt kampanjen død. Jurister antyder at det hele kanskje er ulovlig (prisregulering på vegne av alle forhandlerne). Kunder som har Citroën ser bruktverdien rase. De 73 kundene som så langt i august har kjøpt Citroen må føle seg som idioter, og forhandlerne ser mange års tålmodig og lojal merkevarebygging blir dratt rett ned i gjørma. (Pluss at bruktbillageret synker i verdi, og de som kan regne ser at det slett ikke er sant at det er importøren som tar all rabatten selv. Her går det ut over både brutto og netto og hva det heter, det man lever av.)

Troverdigheten for en bransje som ser deg i øynene og sier at det ikke er rom for rabatt blir jo også litt frynsete, for husk at det er jo bare bilen som rabatteres, ikke avgiftene (bortsett fra moms).

Tenk deg en bil til 200.000 kroners utsalgspris. Si at 100.000 av den representerer importprisen, resten er avgifter. Nå skal det da skrelles 40.000 kroner av den 100.000 kroners kassa. Av bilen. 40% rabatt (grovt regnet). I en bransje der det ikke er rom for rabatt!

Forhandlerne har levert sterke synspunkter på denne kampanjen allerede. Såpass sterke at det kan se ut som at det ser ut som om kampanjens navn, Eksplosive Dager, kan bli virkelighet.

Opprør blant forhandlerne, beskriver en det som. En annen, en av landets absolutt største er Ole Grangaard som sitter med 7 forhandlere og over 11% prosent markedsandel så langt i år, har fått en forholdsvis tydelig beskjed om at han kan finne seg et annet merke. Akkurat den korrespondansen er distribuert til samtlige Citroën-forhandlere den også.

Punkt 1 i importørdirektørens svarbrev er slik: ”Citroën Norge er ledet av meg og ikke av Dem. Og slik vil det fortsette i årene som kommer” Og det slutter med et klart ”Dersom De ikke vil akseptere politikken........kan De alltid foreslå å si opp kontrakten som binder Dem til vårt merke”.

Det tragiske, for Citroën Norge, er jo at det er akkurat det han kan (Eller han kan kjøpe nye Citroëner i Tyskland og selge dem billigere her hjemme enn det han gjør nå!). Akkurat som heller ikke kundene behøver å kjøpe Citroën.

At det i det hele tatt skulle være nødvendig å ta slike grep i disse dager med et positivt oppsving for personbilsalget er i seg selv ubegripelig. Citroën har gode modeller, mange nye, tildels enestående, er i ferd med å komme, og prisene har vært konkurransedyktige. Dessuten har de hatt en forhandlergruppe som svært ofte har smilt.

Det er ikke smilet som preger de vi har snakket med de siste dagene. Og om en uke skal forhandlerne, sammen med importørens ledelse, til Frankrike for å se på nye biler, C4 og C5. Hvis det blir høy stemning der skyldes det enten at José Antonio Menàguez, importørens forholdsvis nye direktør, er en større selskapsløve enn vi ante, eller at forhandlerne virkelig setter det med ”Eksplosive dager” ut i livet.