Dekkvalg, er det så nøye?

Men alle oss andre, fra eiere av en enkelt budbil, eller håndverkerbil, til enbilseiere på lastebilsiden – er vi opptatt av dekk og dekkvalg? Mange er det, men langt fra så mange som man kunne ønske.

Jeg var for en tid siden hos en bruktbilselger som disponerer en Moelvenbrakke og en gruset liten tomt som er inngjerdet med et midlertidig gjerde. Jeg var der for å se på en stasjonsvogn jeg kunne tenke meg og så kjapt at her var det knapt nok mønster igjen på dekkene.

Jeg spurte om han leverte bilen med nye dekk og fikk følgende svar: “Jeg leverer bilen med godkjente dekk”. Hva? sa jeg forundret, hvorpå han forklarte: “Du får med dekk som har minimum mønsterdybde, så de akkurat er godkjente”

Jeg kjøpte ikke nevnte stasjonsvogn, men reiste derfra og tenkte at du verden så lite vekt selv en bruktbilselger legger på verdien av å ha gode dekk.

Varebileiere ringer ofte og spør hva slags dekk de skal velge til bilen sin, om de skal kjøre piggfritt eller ikke? Jeg spør alltid, hva slags bil har du og hvor skal du kjøre? Siste telefon jeg hadde om emnet var fra en kar som kjørte Toyota Hiace i Finmark, over lange strekninger.
– Alt dette snakket om piggfritt, synes du jeg skal forsøke piggfritt?, spurte han. Sats på pigg sa jeg, etter å ha hørt hans fortelling om kjøring over Sennalandet og andre utsatte veistrekninger.

For noen år siden foretok vi i YrkesBil en omfattende test av vinterdekk til varebil, men vi har dessverre ikke hatt kapasitet til å gjøre det senere. Dekktester er tidkrevende og kompliserte, men jeg husker vi fikk frem en del overraskende resultater. På enkelte områder var det store forskjeller mellom de respektive dekkene.

Til deg som kjører varebil og er usikker, snakk med en autorisert forhandler, la han se på dekkene du har i dag, fortell hva slags kjøring du har, i hvilke områder, og han vil garantert kunne gi deg en fornuftig anbefaling.

Når jeg er på parkeringsplasser, i ferge-køer og andre steder i Norge hvor det er store samlinger av vogntog, bruker jeg å kikke over og se hva slags vinterdekk folk kjører med. Ikke så mye hvilket merke, men hvordan ser de ut, hvor mye mønster det er igjen, og så videre. Mitt inntrykk er at norske transportører stort sett tar dekkproblematikken på alvor. I tillegg har de lokalkunnskap, slik at de vet hvor de skal legge på kjettinger, før de trenger dem.

Da er jeg langt mer urolig for mange utenlandske vogntog på norske vinterveier. Jeg skal ikke her ta alle over en kam, men det er en kjensgjerning at vi etter hvert har fått en stor andel trafikk fra de tidligere østblokk-landene, der materiellet ofte er gammelt og dekkene er slitte. I en periode hadde ikke norske kontrollmyndigheter lov å pålegge utenlandske vogntog å ha med seg kjettinger inn i Norge i vintersesongen. Man kunne bare pålegge kjetting dersom det var glatt på kontrollstedet.

Så ble et gammelt vogntog med dårlige vinterdekk stoppet på tørr vei på kontrollstasjonen på Svinesund og da sjåføren sa han bare skulle til Oslo, måtte kontrollørene bare la ham reise videre. Ofte erfarte de at sjåføren slett ikke bare skulle til Oslo, mindre enn ett døgn senere satt han fast i bakkene lengst opp i Hallingdal.

En redningsstasjon i Valdres trakk samme utenlandske vogntog opp av grøfta med dagers mellomrom. Første gang hadde settet blankslitte dekk, neste gang var det mønster, et mønster sjåføren hadde laget med vinkelsliper!

Nå har heldigvis kontrollmyndighetene lov å pålegge utenlandske vogntog å bringe med seg kjetting ved kjøring inn i Norge vinterstid. Det skal vi andre trafikanter være glade for. La oss bare håpe de klarer å legge de på og at de gjør det i tide. Norske vinterveier med vogntog kan være meget krevende. Det innser dessverre ikke alle utenlandske transportører.

La oss sørge for å være skodd for vinteren og la oss krysse fingrene og håpe vi ikke får ulykker med utenlandske vogntog med slitte dekk på glatte veier.
Kjør forsiktig!