Statsbudsjettet:
Programforpliktet motstand?

I radioen i dag hørte jeg en påstand på P4 om at alle MÅ være misfornøyd med et statsbudsjett, for som radiostemmen sa : “Uttrykker noen at de er fornøyd, vil jo politikerne neste høst tenke at de var jo fornøyd med det de fikk via budsjettet i fjor, da kan vi trygt kutte i den posten i år.”

Nå er vi en del av en viktig næring i Norge, transportvirksomhet. Men enda viktigere, transportnæringens rammebetingelser virker inn på langt flere næringer enn bare transport. Det synes ikke politikerne å være opptatt av.

Norge er stor eksportør av bl.a. fisk. Den skal transporteres til de viktige markedene på kontinentet og Norge har her flere ulemper, de ligger langt unna markedet = lang transportavstand betyr en høyere kostnad. Og i tillegg, Norge er ikke flate Danmark, det innebærer at transport med lastebil gjennom Norge med eksportvarer betyr ekstra høyt forbruk av diesel, altså en ekstra kostnad det også.

Når så politikerne velger å legge på dieselavgiften, sørger de ikke bare for dårligere rammebetingelser for transportnæringen, de forverrer konkurransesituasjonen for eksportnæringen. Og sist, men ikke minst, regjeringen som snakker om distriktspolitikk og levedyktige vilkår for industriene i distriktene, går på den andre siden imot ved å heve avgiftene på diesel.

Jeg kommer i denne sammenheng på det året Stortinget slet med å enes om Statsbudsjettet hvor en representant mente at nå viste det økte salget av dieselbiler (personbiler altså) at dieselprisen var for billig i forhold til bensin. Man burde øke avgiftene så de to drivstoffene ble like dyre. Det ble det applaus for og vedtak fattet.
Like etter var Norges Lastebileier Forbund ute og ropte et nødvendig varsko, dette slo jo blodig urettferdig ut på lastebilnæringen, de brukte jo diesel. Jeg husker politikeren som hadde kommet på den lure ideen ble spurt i TV-nyhetene om hva han syntes om at han hadde stått bak et forslag som slo slik ut på lastebilnæringen. Han svarte da: – At de ble rammet av dette, tenkte jeg ikke på!

At hans kolleger stemte for forslaget, “uten å tenke på lastebilnæringen og eksportindustrien”, forteller at vi har flere som ikke “tenker på”.
Igjen reagerer NLF på forslaget til Statsbudsjett og sier i en kommentar: “ Kollektivtrafikken er vinner i statsbudsjettet for 2005. Dette er et viktig satsingsområde for de største byene, men satsingen går på bekostning av distriktsnorge. Økning i rammen for veiformål på 2,3% tilsvarer forventet prisstigning og er derfor ingen økning av betydning. Samferdselsbudsjettets andel av det totale statsbudsjett går ytterligere ned, fra 3,3 % i 2003 til 3 % i 2005. Tidligere i år behandlet Stortinget Nasjonal Transportplan for 2006 – 2015. Da vedtok Stortinget økning av rammene. Det vedtaket kan ikke ha gjort inntrykk på Regjeringen.

NLF forutsetter at partiene som sikret flertall for økning i NTP 2006–2015, vil sørge for at rammene til vegformål økes allerede nå. Hvis ikke, blir den ekstra årlige milliard som stortingsflertallet har forutsatt lagt inn i NTP, lite troverdig.”

Når det gjelder avgiftsøkningene generelt, og økning av dieselprisen, er selvsagt NLF kritiske til dette: “Forslaget om økte avgifter vil, sammen med den sterke økningen i drivstoffprisene, øke transportkostnadene. NLF mener den høye oljepris som mange antar vil holde seg i tiden som kommer, heller tilsier en reduksjon av avgiftene enn en økning.

Den dieseltype som er tilgjengelig over hele landet, vil få en avgiftsøkning på til sammen 10 øre/l, noe som utgjør 2,9%, – altså mer enn forventet prisstigning. Det hjelper lite å innføre en 5 øres lavere avgiftssats på en ny, såkalt svovelfri dieseltype så lenge denne ikke er tilgjengelig over alt.

Også omregistreringsavgiften økes. En raskere utskifting av gamle lastebiler til fordel for miljøet, blir heller ikke prioritert av Regjeringen. NLF er også skuffet over forverringen av den miljødifferensierte årsavgiften. De mest miljøvennlige lastebiler i de såkalte Euro III, IV og V, får nå en ny årsavgift. Regjeringen viser også med dette forslaget manglende forståelse for transportnæringens rammevilkår.”