Ford styrker design-laget

Det var ganske opplagt at i den store designerkabalen man begynte å legge etter at Ed Welburn ble ny sjef for GM Design, ville ganske mange kort flyttes i ganske lang tid, før ting igjen ramla på plass.

Martin Smith, mannen som oppfant Audis interiørkvaliteter og som senere satte Opel på kartet når det gjelder design, kunne nok godt tenkt seg jobben etter Wayne Cherry, GMs nylig avgåtte designsjef. Men stillingen som sjef for Nord-Amerika bilene, ryktet forteller at det var det tilbudet som kom, var ikke attraktiv nok til at briten orket å flytte til Michigan.

Dermed viste Ford en applaudabel handlekraft og fikk flyttet ham fra Opels overkommando i Rüsselsheim til Köln. Nettopp en sånn mann vil kunne synliggjøre alle de kvalitetene som finnes i dagens Ford-produkter. (Forsøk å få deg en tur i den nyeste Focus når den kommer i salg, og du vil se hva jeg mener. Verdens plaineste overflate skjuler noen av verdens beste dynamiske egenskaper).

Men han kan jo ikke klare det alene. Med seg hadde han riktignok noen nye kollegaer som var på banen med en gang. Veteranen Claudio Messale, for eksempel, 1960 modell som vel bare så vidt hadde tørna 20 første gang jeg traff ham hos Ghia, og som blant annet var med på laget den gangen Taru Lahti, Sally Wilson og han skapte kanskje den nydeligste åpne to-seteren i det forrige decenniet, konseptbilen Focus. Etter det har han gjort mange seriøse storjobber også - blant annet den forrige C-Max - og han står som ansvarlig for den nye Focus-serien.

Nå er han utnevnt som Chief designer, Exterior Execution and Feasibility. Det betyr i praksis at han har fått den meget krevende jobben å oversette designernes fantasier til produksjonsvirkelighet. Men Martin Smith, hans overordnede, vet akkurat hva dette betyr - bare se hva de har fått til på Astra - så dette må bety litt mer spennende detaljer fra Fords samlebånd i fremtiden.

På Focus hadde Messale med seg Nikolaus (Det er pressemeldingen som forteller hele fornavnet hans, jeg trodde alltid han het Niko) Vidakovic. Han er utnevnt til sjefdesigner interiør, og skal samordne alt interiør-arbeide i Fords to europeiske studioer i Merkenich, Tyskland, og Dunton, England. For å gjøre det bildet komplettere også: Niko ble hentet til Ford av Chris Bird, som fremdeles er Fords Design Director i Europa, i slutten av 90-årene, da Bird ble sjef. Da kom Vidakovic fra Hyundai/Kias spennende studio rett utenfor Frankfurt, men selvfølgelig var ikke nyansatt og sjef ukjente for hverandre. Vidakovic hadde jobbet tett sammen med Bird hos Volkswagen mange år i forveien. Noe av det beste fra den perioden var forresten Vidakovic-interiøret på pre-Smart konseptet VW Chico (Frankfurt 1991).

Som ny ansvarlig for eksteriører, altså Vidakovic’ utvendige kollega – og nå kommer vi til BIL-intervjuet – har Martin Smith hentet Stefan Lamm. På en måte er ringen sluttet. Første gang jeg møtte ham var på Art Center Europe, designskolen i Sveits som var en filial av den berømte i California. Året var 1993 og han sto der med sitt ganske gode student-prosjekt som var sponset av Ford det året. Han hadde bygget en Ford Compact Car 2000. Men det ble Opel på ham med en gang etter skolen, noe av det første var Suzuki-baserte Concept A som senere ble Agila, og den type bundne jobber på småbiler krever virkelig disiplin. Samtidig som Insignia-konseptet viser at han verken mangler fantasi eller vyer.

Det skal bli spennende å se hvem Opel henter for å fylle på bakover. De har noen glimrende europeere hjemme i Warren, Michigan, og det begynner å bli noen ungdommer i Europa som snart er modne for såpass store oppgaver. Ikke minst kan Opel utnytte Gøteborg-(Saab)-potensialet sitt enda litt mer.

Men er det rart jeg kaller denne yrkesgruppen for Bilbransjens Sigøynere? Tenker annerledes og flytter seg hele tiden.