Cadillac CTS på slektstreff

Først publisert i BIL 7 - 2003.

Si Cadillac til en amcar-entusiast og han ser for seg store, luksuriøse dollarglis med halefinner som får et jagerfly til å føle seg beklemt. Og nettopp halefinnedesignet til Cadillac er hentet fra et jagerfly. Under krigen hadde Cadillacdesignerne Bill Mitchell, Harley Earl, Frank Hershey og Art Ross jobbet med idéer om en etterkrigsbil med designelementer fra jagerflyet P-38 Lockheed Lightning,og 1948- modellene hadde klare trekk fra dette flyet, blant annet halefinner.Mot slutten av femtitallet vokste halefinnene til voldsomme dimensjoner.

Cadillac har vært tidlig ute med mange tekniske løsninger. Allerede i 1912 innførte de selvstarter og Delco tenningssystem; i 1915 lanserte de verdens første serieproduserte V8-motor; i 1929 fikk alle bilene synkroniserte gearkasser; og i 1954 hadde alle Cadillac’er servostyring og automatgear (firetrinns automat ble faktisk lansert allerede i 1941) som standardutstyr.

Spenstige linjer
Da tilbudet om å prøve den nye Cadillac CTS dukket opp, bestemte vi oss for å droppe de vanlige sammenligningene med konkurrerende merker. Vi tror ikke potensielle Cadillac-kunder er så opptatt av at CTS har omtrent samme dimensjoner som Mercedes-Benz E 320, eller at motoreffekten matcher Audis 3-liter, eller at 0 til 100 km/t går like fort unna som i en BMW 530. Cadillac handler om følelser, om å være utradisjonell, eller kanskje til og med om design.

Designen er særpreget – det er ikke mulig å ta feil av denne bilen. De skarpe linjene og vinklene, toppet med en macho front, gjør at man glaner to ganger på den. Man kan like det eller la være, men særpreget er det. Hovedlysene, med fri form-design, finner vi igjen på andre Cadillac-modeller som sportsbilen Cadillac XLR.

De skarpe vinklene preger også interiøret, det vil si ikke når det gjelder dashbordet. Det ser derimot ut som bakparten av en eldre “Caddie”, komplett med koffertluke, støtfanger og baklys. Men vinklene er klart til stede i dørtrekkene.

Blandet finish
Vi har ofte lurt på hvorfor amerikanske bilprodusenter velger å benytte hardplast i dashbord og midtkonsoller. Hardplast gir et billig inntrykk, samtidig som mulighetene for ulyder er klart til stede. Da vi satte oss inn i CTS for første gang fant vi atter igjen hardplasten – trodde vi! Men så viste det seg å være et mykt gummimateriale som var benyttet på så vel dashbord som dørsider. Problemet er bare at det fortsatt virker litt billig, og står i sterk kontrast til de lyse og innbydende skinnsetene. Det hele ga et litt blandet inntrykk.

Dashbordets myke kurver blir brutt av en kraftig midtre del som med litt fantasi minner om en jukeboks (men uten krom og flærr). Den inneholder et heftig stereoanlegg med CD-veksler, dobbelt automatisk klimaanlegg og fargeskjerm for DVD, kjørecomputer, navigasjon og en rekke annet. Når det gjelder listen over utstyr er den, som seg hør og bør i en luksusbil, omfattende, blant annet 8-veis elektriske forseter med minneprogram.

50 års aldersforskjell
Til vårt uformelle slektstreff kom det fem “Caddier” av ymse årgang. Den eldste var en 1929 LaSalle Series 832 Sedan (LaSalle var en “litt billigere” Cadillac), deretter en 1953 Eldorado convertible coupé, 1964 DeVille convertible coupé, 1976 Eldorado convertible coupé og en 1992 Seville STS. Nesten en bil fra hver tidsepoke.

Mikael Nilsson fra Degernes er en stor Cadillac-entusiast og har i sin samling en av de mer spesielle femtitallerne i landet, en 1953 Cadillac Eldorado convertible. I 1953 var dette en uoppnåelig bil for de aller fleste lønnsmottakere.
– En vanlig Cadillac convertible kostet den gang rett over 4000 dollar, en uoppnåelig bil for de fleste, mens Eldoradoen kostet hele 7750 dollar! Det forklarer vel hvorfor den bare ble produsert i 532 eksemplarer, sier Mikael.

Det føles litt spesielt å ha to “Caddier” ved siden av hverandre der det skiller nøyaktig 50 år. Dessuten er det spesielt at modellnavnet Eldorado fra og med 2003- modellene har gått over i historien. Mikaels Eldorado var for øvrig den laveste USA-produserte bilen i 1953, vanskelig å tro når man sammenligner den med dagens biler.

Vi likte oss godt bak rattet i den nye Cadillac CTS, men skal vi være ærlige ville vi heller lagt pengene i et knippe gamle Caddier. De som derimot absolutt vil ha en ny bil som skaper oppmerksomhet kan jo titte nærmere på CTS, men like sjelden som en 1953 Eldorado blir den neppe.

Dette mener entusiastene:

Jon Grasto, Cadillac-eier, Sarpsborg:
– Første gang jeg så CTS likte jeg den ikke, men etter hvert har designen falt i smak. Dette bør være en bil for de som har gått lei av Mercedes-Benz. Personlig hadde jeg heller kjøpt seks gamle Caddier til 100.000 enn én til 600.000.

Mikael Nilsson, Cadillac-eier, Degernes:
– Synes at CTS er en interessant bil, men den mangler sjel. Ellers er det jo morsomt å oppleve at min 1953-modell er like lydløs på tomgang som en 2003-modell.

Thomas Johansen, Cadillac-eier, Sarpsborg:
– CTS har et uvant utseende, men stilen er gjennomført. Fronten er veldig hightech og bilen ser spesiell og dyr ut.

DETTE ER CADILLAC CTS:

	2.6 V6	3.2 V6
Sylindervolum:	2597 ccm	3175 ccm
Boring x slag:	83,2 x 79,6 mm	87,5 x 88 mm
Kompresjon:	10:01	10:01
KW (hk)/omdr.:	136(185)/6000	164(223)/6000
Nm/omdr.:	245/3400	300/3400
Egenvekt:	1590 kg	1590 kg
Aks. 0-100km/t:	9,7 sek	7,7 sek
Toppfart:	206 km/t	230 km/t
Forbruk by:	1,44 l/mil	1,64 l/mil
Forbruk landevei:	0,86 l/mil	0,90 l/mil
Forbruk snitt:	1,07 l/mil	1,17 l/mil
CO2-utslipp:	254 g/km	276 g/km
Pris:	531.000,-	639.500,-

Lengde: 482,8 cm. Bredde: 179,5 cm. Høyde: 144,1 cm. Akselavstand: 288 cm. Sporvidde f/b: 152,4/152,4. Bagasjerom: 420 liter. Tankvolum: 68,1 liter.
Forbruk i følge 99/100/EU. Data gjelder bil med automatgear.