Renault Clio V6: Eksklusiv moro
PRØVEKJØRT: En skarp snerring – bak ryggen – når turtallet drar seg over 6000-merket bekrefter at dette langt fra er en vanlig Clio. Først publisert i BIL 9 - 2003. Du legger inn førstegearet, slipper clutchen sakte ut og gir gass – og du må ha turtall for ikke å kvele motoren ved start – og følelsen er overveldende. Dette flytter på seg! Det er imidlertid verken lydløst eller vibrasjonsfritt, og fronten spretter som en plastball på asfalt. Som sportsbil skulle en tro Clio V6 hadde en vesentlig ulempe ved at den er basert på en standard enkel-og-grei kombikupé som prismessig starter på 150.000 kroner her hjemme. Vi trenger ikke å gå Clio V6 veldig nøye etter i sømmene før det viser seg at det ikke er mye igjen av utgangspunktet. Clio V6 er ingen Clio, for å si det sånn – og endringene fra første Clio V6, som så dagens lys for mindre enn tre år siden, er også betydelige. Grillen er større og mer markert samtidig som frontlyktene er endret i fasongen. De store luftinntakene bak dørene sørger for pust til den midtplasserte motoren – her bygger Renault på erfaringer fra den tidlige forgjengeren Renault 5 Turbo. At motoren sitter der baksetene ellers finnes, gir bilen en vektfordeling mellom for- og bakaksel på 40/60. Et nytt innsugningssystem – som inkluderer nytt luftfilter med lav motstand, endret luftinntak i fronten, elektrisk drevet gasspjeld som gir bedre luftgjennomstrømning samt ny innsugningsmanifold – betyr at 29 flere hester enn før sørger for frasparket. Her bidrar også en ny motorstyring med sitt. Fjæringen og hjulopphenget er modifisert i vesentlig grad, men oppsettet er fortsatt meget sportslig. Det er veigrepet – ikke komforten – som nyter godt av ingeniørenes jobb. En 23 mm økning i akselavstand er blant annet kombinert med lengre slepearmer på bakhjulsopphenget, og geometriendringen bidrar til at bakhjulene holdes vertikale hele tiden. Michelin Pilot Sportdekkene får også litt av æren for at veigrepet er bedre enn på forgjengeren, samtidig som styrefølelsen er bedre rundt nullpunktet. Kjørefølelsen nyter godt av at også gearkassen er ny. Seks trinn, kortere gearspakbevegelse og redusert differensialutveksling til fordel for respons og akselerasjon. Er du vant til å kjøre standardbilen, tar det tid å venne seg til V6eren, det er som sagt en helt annen bil. Alt i alt er det bare dashbord og instrumentpanel du – stort sett – kjenner igjen fra din egen Clio hjemme i garasjen. Clio V6 er en ren to-seter, og bare en bagasjehylle med plass til et par vesker skiller ryggen din fra motorrommet. Den tverrstilte 3,0-literen kan du dra opp til 7200 o/min. før den sperrer. At den tåler det, understrekes av at maksimal ytelse nås først ved 7150 o/min. Når turtallet passerer 6000 o/min. minner motorlyden om rå snerring, og selv om det er lagt ned et omfattende arbeid for å dempe støyen samtidig som et potent og sportslig lydbilde beholdes, er støynivået betydelig. Vi er temmelig susete i hodet etter å ha kjørt tur/retur Paris-Dieppe, tidvis med turtallet på god vei mot rødmerkingen. Støyen er imidlertid et lite problem i det daglige, manglende bagasjeplass er en større ulempe hvis du skal benytte Clio V6 som bruksbil. Til sammen 112 liter fordelt mellom hylla bak setene og et upraktisk rom under panseret, gir ikke stort spillerom. Det er virkelig prisverdig at en bilfabrikk produserer en bilmodell bare for moro, bare så synd at det er så få som vil få anledning til å more seg med bilen. Med en planlagt produksjon på bare et par tusen biler, er Clio V6 neppe laget for å tjene penger – den er mer å betrakte som en bonus til entusiastene. Her hjemme er det staten som stikker av med den største bonusen, for denne motoren drar avgiftskroner. Prisen i Frankrike er 40.000 Euro. RENAULT Clio V6: Artikkel fra www.firmabil.no URL: |