Honda Civic Type-R
PRØVEKJØRT: Honda Civic Type-R – som skapt for Ringen tenkte redaktøren – og tok et par runder. Først publisert i BIL 10 - 2002. Anledningen bød seg på vei hjem fra F1-løpet på Hockenheim. Det er drøyt 2 timers kjøring fra Hockenheim til Nürburgring. Jeg trenger ikke en gang å ha det travelt, Ringen åpner nemlig ikke før kvart over tolv. Når jeg ankommer, nesten en time før åpningstid er parkeringsplassen allerede full av biler og motorsykler. Jeg tar et glass med noe kaldt på terrassen og nyter den hektiske aktiviteten og forberedelsene på parkeringsplassen. Jeg har billetter til to runder i brystlomma, men lar køen tømmes før jeg henter Civicen og kjører utpå. Med hovedsakelig motorveikjøring bak meg er det deilig å få bryne seg på noen svinger igjen. Et par motorsykler i kategorien RR når igjen meg før jeg kommer skikkelig i gang. Jeg henger meg på i betryggende avstand, men så nærme at jeg drar nytte av deres sporvalg. Over Schwedenkreuz gløtter jeg ned på speedometeret – 160 km/t - alt for smått, har kjørt 190 over her med 136- hesters Primera. Det er pysa i meg som bestemmer. Jeg brekker rundt hårnålen ved Aremberg og bruker Honda-motoren maksimalt. Ved ca.6000 kommer effektløftet samtidig som motoren skriker i. De brede Conti-SportContact-dekkene har ikke problemer med festet og stabiliten i svingene ned Fucksröhre er betryggende. I bunnen står speedometeret på litt forbi 200- merket, men pysa overtar igjen og jeg bremser før den første svingen, de med mot holder gassen i bånn gjennom venstresvingen, for så å kaste ankeret før den første høyresvingen ved Adenauer Forst. Civicen smyger seg inn i hårnålsvingen, og klok av skade holder jeg igjen, her er det nemlig den siste svingen som teller for å få fart ut på Metzgesfeld og det er lett å overlade opp bakken. Jeg har idealspor og Contidekkene skriker etter grep, motoren pumper ut tett oppunder 200 hk og de tre motorsyklene foran er i ferd med å bli rundingsbøye. For en følelse! Andregearet er tomt, jeg smetter inn tredje, og fjerde og motorsyklene er borte. 0 til 100 km/t på 6,8 sekunder holder ikke mot Fireblade, GSX-100R og R1. Ved Kallenhard når jeg igjen en kø av Porscher. En 911 Carrera kommer bråfort bakfra og tar køen på yttern, en Mini Cooper S henger på – jeg gjør det samme. I Ex-Mühle forsvinner Porschen, mens jeg kryper innpå Minien opp den bratte bakken. Det går fort ned mot Bergwerk. Jeg går for fort inn – og kommer ut som en skadeskutt høne. Nå begynner klatringen. Honda-motoren skriker til idet turtelleren passerer 6000-merket. Skyvet er nydelig, og i de åpne svingene i Klostertal er det bare å henge på. Styrefølelsen er perfekt, veigrepet imponerende og det krenger minimalt. Like før hårnålen under Karusellen smetter en motorsykkel forbi, jeg tar innpå i innbremsingen og må holde igjen i svingen, men blir kraftig frakjørt opp bakken. Karusellene er skjult bak bakketoppen. Jeg sikter på treet og treffer perfekt i betongdoseringen og kjenner kompresjonen gjennom 180-graderen. Så går det over Hohe Acht, ned Brünnchen og Planzgarten.Det sitrer i kroppen. Jeg tar en runde til med en gang. Har ingen kø denne gang. Treffer perfekt i Bergwerk. Civicen føles så tett og intim når du sitter bak rattet, den lange akselavstanden sørger for at den er rolig og stabil. Kjøremessig oppleves den som en gokart, men samtidig har du masse plass bak deg – nesten for mye plass. Skulle tro det var en familiebil. Selv om komforten så definitivt ligger mot det sportslige er dette en bil som tåler lange familieturer. Fjæringskomforten er ikke direkte dårlig og støynivået er ikke plagsomt, turen ned til Hockenheim gikk overraskende behagelig. En Porsche har dratt av og det ryddes. De siste bilene har kommet inn og det er stille på Ringen - nesten. På parkeringsplassen knitrer det i varmt stål, det ryker svakt fra bremser og det lukter R-olje. Dette er R-land. Jeg hadde rett: Det er dette Civic Type-R er skapt for. Jeg sjekker oljenivået, finner frem kartet og sikter mot Grorud ... HONDA Civic Type-R: Artikkel fra www.firmabil.no URL: |