Alfa 156 GTA
PRØVEKJØRT: Den er forførerisk vakker, den kan være en kjælen katt, men den kan også vise klør og snerre aggressivt – Alfa 156 GTA byr på mer enn ventet. Først publisert i BIL 11 - 2002. Alfa Romeo kan design, både 147, 156 og 166, GTV og Spider viser det, og 156 GTA er en nytelse for øyet enten du ser den utenfra eller innenfra. Og skal du ha skrytebil med en motor som er verdt å vise frem er dette bilen. Panseret skjuler en av de vakreste V-sekserne på markedet. De forkrommede innsugningsrørene, innsugningskammeret og topplokkene i aluminium lyser mot deg. I forhold til konkurrentenes plastdekor er dette et kunstverk. Og det er her GTAens sjel ligger. Også fra førerplassen er det motoren som gir bilen liv. Og som en av våre sjåfører sa; – Dette er en ren cruiser, motorlyden er som musikk, og jeg hadde ikke et øyeblikk behov for å kjøre fort. Nåvel, ikke alle er enige i det, 3,2-literen har nemlig et nydelig snerr, og i de rette hender er den et sportslig redskap. Med 250 hk er den motoren egnet til mer enn cruising. Effekten kommer brutalt og litt ujevnt, og ved ca 5000 får du et ekstra løft. Og jeg må innrømme at selv om sekserens dovne murring på lave turtall er potent og imponerende, er snerret like før nåla stanger mot turtellerens rødmerke forførende. De brede 17-tommerne får hjelp til å tøyle kreftene av et effektivt antispinnsystem, likevel skal du ha et fast grep i rattet. På litt sporete vei er ikke stabiliteten under akselerasjon helt prima, men heller ikke så krevende at det oppleves som overnervøst. Det er mer slik at du kjenner at bilen lever når underlaget er ujevnt. Og det er kanskje her problemet ligger. Det er sikkert mulig å fjerne sporingstendensene bedre enn dette, men da mister en også styrefølelsen og kontakten med veien. Og i en bil som dette er det førsteprioritet. Alfaen stortrives på svingete vei. Styrefølelsen er førsteklasses og responsen kvikk. 45-profil dekk gir sitt bidrag i så måte, men uten at komforten lider i for stor grad. Så lenge veien er slett oppleves bilen som meget kontant og fast i fjæringen, men på ujevn vei avslører den at Alfa har valgt et forholdsvis mykt oppsett, og over litt større ujevnheter duver 156 GTA vesentlig mer enn for eksempel Mondeo ST 220. Ulempen med dette er litt dårligere kontroll når en presser helt på grensen til slipp, men fordelen er at komforten er meget god. Ved normal kjøring har denne bilen en fjæringskomfort som er vesentlig bedre enn mange mellomklassebiler som du forventer skal ha god fjæringskomfort, standard Alfa 156 inkludert. Denne bilen viser hva som er mulig når en går grundig til verks når det gjelder utvikling av støtdempere, fjærer og ikke minst opphengsforinger. Denne bilen har det beste fra to verdener og det uten aktiv støtdemperinnstilling. Den er bygd for veier hvor det er lov å kjøre fort, for italienske, franske og tyske motorveier. Er det noe Alfa 156 GTA mangler så må det være plass. Bagasjerommet i Sportwagon er mindre enn i sedanen, og kupeen er både intim og lun, samtidig som baksetepassasjeren lett kan oppfatte den som trang. Også fra førersetet oppleves den som trang, først og fremst på grunn av liten plass til venstrefoten. I et marked hvor det praktiske har lett for å dominere, er det godt at det også er rom for skjønnhet. Alfa 156 Sportwagon er et eksempel på hvor lekkert det kan gjøres, og i 156 GTA er dette utnyttet fullt og helt. Dette er et kunstverk for øyne, ører og sjel. ALFA 156 Sportwagon GTA: Artikkel fra www.firmabil.no URL: |