[]
[] [firmabil.no] []

ALFA 147 GTA


Jon Winding-Sørensen



PRØVEKJØRT: Det er to retninger for hotte hatch akkurat nå. Sprint-utgavene – de med litereffekt på over 100 hk og masse turtall; og langdistansemodellene – liten bil med svær motor.

Først publisert i BIL 12 - 2002.

Civic R og Focus RS har vi skrevet om i det siste, begge har toliters motorer og er åpenbart små bomber. Redaktøren forteller om hvordan Civicen reiser seg når den når 6000 omdreininger, og om hvordan turboen aktiviserer Focusen fra 3000.

Så har du den andre skolen. Representert ved Golf R 32 og Alfa Romeo 147 GTA. Begge disse to har en forbausende lik oppskrift. Grunnmodellen pluss en 3,2-liters V6-motor med rundt 250 hester, et understell som er modifisert slik at de ekstra kreftene kan overføres til bakken uten drama, og et interiør som gir føreren følelsen av at han er en av dem som når som helst kan kjøre Trans Europa med gjennomsnittshastigheter man aldri har sett maken til.

Golf-utgaven har jeg bare kjørt noen kilometer, inntrykket var en styring som fremdeles var like død som på den vanlige, men ellers en fabelaktig bil. Skjønt sportslig? Den sportsligste Golfen noensinne er vel fremdeles GTi-utgaven av den første Golfen.

Nydelig V-sekser
Alfa 147 GTA er åpenbart en mye mer moderne pakke enn den gamle Golfen. For det første har den en styring som er noe av det skarpeste i bransjen. At det ikke finnes antydning til fjærben foran, men et strengt oppdratt parallellogramoppheng, hjelper nok til der. For det andre er vel den lystige V6-motoren en av de beste som er i produksjon i dag. Der
har GM virkelig noe å hente.

Man har ikke gjort noe med den, ikke noe mikk med motorstyringen, ikke høyere kompresjon, slik at blant annet takket være 100 kg lavere vekt enn Golf R32 er dette noe av det mest elastiske vi har vært ute for. Sjettegear i 40 km/t gir akselerasjon. Det går ikke fort, men det går silkemykt. Skjønt gearkassen inviterer jo til bruk. Her er alt nede på gulvet igjen. Dermed skjer det hele intuitivt og selvfølgelig blir vi fristet til, oftere enn nødvendig, å be om motorbrems – bare for å høre den praktfulle musikken fra eksosrørene. Den nydelige dype boblingen på tomgang forteller klart at det selv innenfor dagens strenge støyreglement er mulig å få til noe som er minneverdig og enestående.

Nøktern og praktisk
Nå er det blitt en dille at biler som dette skal ha en separat startknapp. Retroromantikk. Helst skal den være rød, for det betyr jo at du er i ferd med å legge ut på litt av et eventyr. Alfa-designerne har ikke bare droppet det, de har droppet alle andre antydninger til SportSpesial også. Her er det ikke engang hvite skiver på instrumentene. 147 GTA har derimot en rekke muligheter til perfekte sittestillinger, glimrende sidestøtte og godt utsyn i alle retninger.

Sidestøtten er viktig, for her kan det genereres sidekrefter av dimensjoner. 225/45 dekk på 17-tommere er ikke så ekstremt, men dette sitter, og hva som skal til for å engasjere Alfas stabilitetskontroll (VDC) ligger langt hinsides det jeg kunne tenke meg å forsøke – som for eksempel å be om bestefaren til all overstyring ved å bråslippe gassen midt i en krevende sving. Du kan også kjøre med traksjonskontrollen, ASR, utkoblet hele dagen uten å merke det. Bare ved ekstremt pådrag i svinger med grus kan GTA’en protestere litt mot å avlevere alle sine 300 Newtonmeter.

Men det er også på slike landeveier, som attpåtil har litt hull og litt gal camber og kanskje en topp på midten, at man lurer på om Alfa nok en gang har bygget en bil som er litt for Balocco. Alfa Romeos fantastiske 40 år gamle testbane er vel en av verdens morsomste,ikke minst fordi den har reprodusert noen av de mektigste kurvene i historien. Som Lesmo fra Monza, og den snart glemte Tarzan-kurven fra Zandvoort. Men om den er krevende den veien, er den jevn som en flystripe og biler som i hovedsak er utviklet der har alltid vist seg å være topp på de jevne landeveiene, men ikke helt patente på mer humpete underlag. Allerede de første forsøk på bondeveier rett utenfor Balocco ga grunn til noen få spørsmålstegn.

Men dette er likevel en av de mest komplette, kompakte sportspakkene jeg har vært utsatt for. Og oppskriften med enorm motor, lavt stress, velegnede utvekslinger og trygge bremser gir deg det aller meste. Det eneste du mangler er vel limousin-komforten, men er det et poeng vil du ikke tenke på biler som denne i det hele tatt.

ALFA 147 GTA:
Motor: 6-sylindret V-motor med to overliggende kamaksler pr sylinderrekke, fire ventiler og to tennplugger pr sylinder. Kompresjon: 10,5:1. Sylindervolum: 3179 ccm. Boring og slaglengde: 93,0 x 78,0 mm. Effekt: 184 kW (250 hk) v/6200 o/min. Dreiemoment: 300 Nm v/4800 o/min.
Transmisjon: Forhjulsdrift. 6M.
Bremser: Ventilerte skiver foran og bak. ABS og EBD.
Dekk: 225/45ZR17.
Mål: Lengde: 421,3 cm. Bredde: 176,4 cm. Høyde: 141,2 cm. Akselavstand: 254,6 cm. Sporvidde f/b: 151,6/- 150,4 cm. Egenvekt: 1360 kg. Tillatt totalvekt: 1880 kg.
Bagasjerom: 253 liter (VDA).
Tankvolum: 63 liter.
Aks. 0 - 100:  6,3 sek
Toppfart:  246 km/t
Forbruk bykjøring: 1,81 l/mil
Forbruk landevei: 0,86 l/mil
Forbruk snitt: 1,21 l/mil
CO2-utslipp: 287 g/km
Pris: Ikke fastsatt


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: