![[]](gifs/1pix.gif){kind=small}
![[firmabil.no]](/gifs/firmabil-logo.jpg){kind=logo}
| ||
|
|
|
Opel Speedster 2.2
 PRØVEKJØRT: Reinspikka moro må ha vært målet da Opels markedsavdeling la sin elsk på Lotus Elise. Resultatet ble Speedster, en bil som kun er laget for å kjøres. Først publisert i BIL 7 - 2001. Å frakte noe i en Speedster er bare tull, det er riktignok et bagasjerom bak der, men det er mer en tilfeldighet – med motoren så langt fram måtte de jo bruke den overflødige plassen til noe – hvorfor ikke lage et bagasjerom slik at vi har et sted å legge vognpapirene og instruksjonsboken! Slik ble det, og det er også plass til det minimale stofftaket – og redaktørens fotoutstyr – men så er det fullt. Nei, dette er ikke noe transportsredskap, bare kjøremaskin, og hvilken kjøremaskin. Lotus Elise var en rå og ufin toseter, med en motor som når den jobbet overtid ga den lille aluminiumsbilen fartsressurser du må langt opp mot millionen for å få i en familiesedan, i hvert fall hvis vi holder oss innenfor norske fartsgrenser. Opel har finpusset på både chassis og karosseri, gjort det hele enklere og raskere og dermed også billigere å produsere, samtidig har komforten tjent litt på det hele. Speedster har et sportslig oppsett av chassis og fjæring og demping, men den er overraskende komfortabel. I hvert fall så lenge veistandarden er sånn noenlunde. På fylkesvei med Telemarkstandard kan det bli vel tøft, og nyrebelte anbefales. Vibrasjoner fra grov asfalt og mindre ujevnheter takler Speedsteren overbevisende godt og bedre enn mange familiebiler, og på normal hovedveistandard byr den på vesentlig bedre komfort enn ventet. Retteverktøy Den ligger som det kjente strykejernet og er balansert mot en hårfin understyring. Mens Lotus Elise var så nøytral som mulig, har nok Opels ingeniører bedt om en liten understyringstendens slik at Speedsteren skal være litt enklere og mer forutsigbar. Styringen er utrolig lett, bare ved stillestående og sakte fart ved parkering er det litt tungt å ratte. Straks du er underveis er styringen lett og så direkte at den kan oppleves som litt nervøst de første kilometerne. Sammen med den direkte responsen og fraværet av krengning gir det lille rattet umiddelbart gokartfølelse. Speedsteren har lagt på seg noen kilo i forhold til lillesøster Elise. Nærmere bestemt 190 kg. Mens Elise hadde 6,3 kg pr hk, har Speedsteren 6,4 kg pr hk og er vesentlig snillere. Ikke det at frasparket er særlig dårligere, det kommer bare mer kultivert. Opels 2,2-liter skyver godt helt fra kjelleren og du trenger ikke å bekymre deg for bakkene – de tar den på direkten. Minimalistisk Stofftaket er enkelt å ta av og sette på, helst skal det være av. Med taket på er døråpningen minimal, og du skal være rimelig myk i kroppen for å stige inn og ut av denne bilen med stil. Kjører du åpent er alt mye enklere, men på lengre turer kan det bli litt slitsomt, Opel har nemlig ikke greid å få det vindstille i cockpit. Det virker som om den kraftige veltebøylen fanger vinden og fører den inn og frem bak nakken. Det finnes åpne to-setere uten bøyle og bakrute som har mindre trekk bakfra enn Speedster. Jakke med høy krave og en lue bør derfor være fast inventar i Speedsteren. Jakter du på den optimale kjørebilen er Speedster utrolig nær, men det kan være verdt å ta en titt på Elise også, hun har nemlig fått en aldri så liten ansiktsløftning som inkluderer mange av de endringene Speedster ble tilgodesett med. OPEL Speedster 2.2: Artikkel fra www.firmabil.no URL: |