BMW 530d: Sportsbilen og Autobahnlokomotivet

Først publisert i BIL 11 - 2003.

Sverige er kjedelig, men raskt unnagjort og jeg er ved Öresundsbroen vesentlig tidligere enn ventet. Danske motorveier er heller ikke mye å skrive hjem om, raske og kjedelige. 104 km/t og et forbruk på 0,69 l/mil er fasiten når jeg triller om bord i ferjen i Rødby og jeg har gjort unna en grei transportetappe.

Selv om jeg sitter som en konge i BMWen er det godt å strekke på bena. Komfortsetene med regulerbar lengde av sitteputen, høydejustering av korsryggstøtten, justerbare sidevanger foruten standard høydejustering, tilt av sitteputen, høyde- og lengdejustering av rattet, sørger for at sittekomforten er førsteklasses. Kjørestillingen er også meget god og førermiljøet fungerer utmerket.

Også i–Drive begynner å fungere nå, må bare få det inn i fingrene, men når du begynner på undermenyene tar det for mye oppmerksomhet, og de mest kompliserte innstillingene skal du gjøre mens bilen er parkert. Jeg benytter pausen mens jeg venter på ferjen til å legge inn nøyaktig adresse i Frankfurt. Da jeg i Oslo la inn Frankfurt som mål fikk jeg en distanseangivelse til mål på ca. 1390 km, og ankomsttid ca. 01:00.

Ved Helsingborg ville navigasjonssystemet ha meg til å ta ferjen over til Helsingør, men jeg vant over systemet og etter hardnakkede protester ga det seg til slutt og aksepterte at vi skulle kjøre Öresundsbroen. Det går trått fra Puttgarden, men BMWen er råsterk der du trenger kreftene, og eter seg gradvis forover i køen hvor en sliten Hanomag holder et beskjedent, men for den høyt tempo. Straks jeg kommer til Autobahn er trafikken glissen og jeg skrur gradvis opp tempoet, og før jeg egentlig legger merke til det ligger speedometernåla støtt på 200 merket der det er lov og mulig.

Imponerende stabil
Denne bilen kjører som på skinner i denne farten. Sporingen som var et problem og som krevde at jeg holdt hardt i rattet absolutt hele tiden på sporete norske veier er borte på den jevne og slette betongen og asfalten. Støynivået er veldig behagelig, hjulstøyen som var veldig hørbar, men ikke slitsom, på grov piggslitt norsk asfalt er også borte. 530d er i sitt ess når den får strekke ut. Gjennomsnittshastigheten kryper opp, det samme gjør også dieselforbruket, og vel syd for Hamburg er det på tide å fylle opp. 0,73 l/mil er ikke dårlig for en bil med disse fartsressursene.

Mørket kommer krypende etter hvert som vi spiser mil. Kjørekomputeren er utrolig presis når det gjelder å beregne ankomsttid og har tydeligvis tatt høyde for at det kan være mye trafikk enkelte steder og lar seg ikke lure til alt for optimistiske anslag etter etapper med fri fart. I bakkene syd for Kassel viser motoren styrke og lar seg ikke merke av at det går bratt i mot. Heller ikke på de svingete partiene er det noen grunn til å slå av, Dynamic Drive hindrer krenging og selv i hastigheter rundt 180 – 190 km/t er svingene udramatiske.

Du henter mest ut av motoren om du holder turtallet mellom 2000 og 4000 o/min. Kickdown ved forbikjøring og akselerasjon i hastigheter rundt 170 – 180 km/t er bortkastet, her er det bedre å utnytte sjettegearet. Det gjør du enten ved å holde igjen gasspedalen ved den første terskelen, eller ved å sjalte manuelt. Som du ser av akselerasjonstallene fra 70 til 100 km/t med og uten kickdown er det faktisk noen tiendeler å hente ved å ikke bruke kickdown. Vil du har mer direkte tilgang på mer skyv, ikke så aktuelt i høye hastigheter, men veldig aktuelt på hjemmebane, kan du kjøre med sport-mode. Gearkassen ligger da klar i femtegearet og tiden fra 70 til 100 km/t er faktisk enda et tiendel raskere.

Nydelig styring
Til å begynne med var Active Steering nesten litt for følsom. Den direkte utvekslingen trenger litt tilvenning, men når den fasen er overstått er Active Steering en fryd. Den er direkte og presis i alle situasjoner, og på Autobahn gir den akkurat den tunge og gode stabiliteten som en forventer. I unnamanøveren reagerer styringen lynkjapt og sammen med DSC og Dynamic Drive oppleves 530d som en sportsbil i kjappe manøvre og knotete svinger. Den har minimal krenging, ingen tendenser til verken over– eller understyring og skulle du være for hardhendt og bruke for store rattutslag sørger Active Steering for å moderere dette også.

Men på våt asfalt viser 530d at den har vel mye krefter. Selv med en effektiv elektronisk antispinn er det vanskelig å kontrollere de 500 Nm motoren leverer på mellomregisteret. Er du litt uvøren med gassen lyser varsellampen for stabilitetskontrollen iltert og lenge. Elektronikken gjør en kjempeinnsats for å få kreftene ned i underlaget, men du vil raskt oppdage at det likevel lønner seg å avlaste den litt. Du kommer raskere av gårde med litt varsom gassbruk.

Snilt forbruk
Trafikken begynner etter hvert å bli glissen og vogntogene er i ferd med å overta Autobahn når jeg triller inn til et av Autobahn–hotellene og for å innta horisontalen. Det er bare en drøy times kvikk kjøring inn til Frankfurt og klokka er 23:30. Snitthastigheten har økt til 110 km/t og forbruket til 0,78 l/mil.

Jeg har ikke noe problem med å nå frem til min avtale i Frankfurt dagen etter, og etter en dag på bilutstillingen setter jeg nesa i retning Oslo igjen. Samme rute, og etter 13 timer bak rattet er jeg igjen i Oslo. Snitthastighet 105 km/t, og forbruk 0,77 l/mil. 530d er en fantastisk bil på de lange strekningene, og når en blir vant til designen er den heller ikke vond å se på. Interiøret blir kanskje litt bastant og tungt når man velger svart. Men BMW byr på mange fargealternativ. Det høye dashbordet blir ikke så bastant om en velger litt lysere farger nedentil.

Mens komforten er førsteklasses på motorveien, er den ikke like imponerende på norske landeveier. De små ujevnhetene kjennes bedre, og sporingen blir lett litt slitsom. Standard dekkdimensjon vil nok hjelpe en del, men du skal ha dragning mot litt sportslig kjørekarakter for å like BMWen. For selv med en tung og gedigen rekkesekser under panseret er 530d letthåndterlig og hendig på svingete veier, og med både Active Steering og Dynamic Drive har den egenskaper som mange sportskupeer kan misunne den.

På norske veier er sjettegearet nesten litt for langt, og du skal ikke lavere enn til 70 km/t før automatkassen lett velger femtegear. Ved norsk motorveihastighet er turtallet på litt høy tomgang, noe som naturlig nok påvirker dieselforbruket. 0,6 l/mil ved ikke overdrevent pen kjøring er enkelt. Og legger du gearvelgeren i sport-mode når du kommer på de svingete veiene og når du har bruk for litt kjappe gearskift er det lett å lokke frem sportsbilfølelsen.

- Tekniske data for testbilen