Skoda Octavia 1.6 SLX
BILTEST: Volkswagen-konsernet har strukket plattformpolitikken sin langt, noe som kommer de nyeste medlemmene i familien til gode, blant andre Skodas Octavia. Først publisert i BIL 8 - 1999. Det er merkelig hvor lenge et rykte kan henge ved et bilmerke. Selv om Skodavitsene ikke er like populære som Ladavitsene, ligger de på lur, og det skal overraskende lite til før de lokkes frem. Om vitsene var berettiget tidligere, har de ikke samme aktualitet i dag. I følge ansatte hos importøren, er det faktisk færre som klager på nye Skoda enn det er som klager på nye Volkswagen. Akkurat dette siste kan har flere grunner; en er at det faktisk er færre feil på Skodas biler, en annen kan være at de som kjøper Skoda stiller med mindre forventninger enn dem som kjøper Volkswagens modeller og derfor er mer tolerante når det gjelder mindre feil og mangler. Vår testbil hadde allerede tilbakelagt 20.000 km da vi overtok den, og den bar på enkelte områder preg av det. Blant annet hadde den fått noen mindre karosseriskader, hvorav noen er reparert, mens andre fortsatt er synlige. Interiøret er derimot overraskende lite preget av at bilen er godt brukt, og i forhold til de første Octavia-modellene gir interiøret et bedre inntrykk med tanke på finish. Harde seter Fireveis regulering av rattet og høyderegulering av førersetet er standard, og med en god fothviler til venstrefoten, er det lett å finne en god kjørestilling. Komforten er derimot ikke like imponerende. På korte turer fungerer setene uproblematisk, men på langtur merker en godt den litt for harde stoppen i ryggen. Finjustering av korsryggstøtten hjelper litt, men Skoda bør vurdere om de ikke kan bruke en litt mykere stopp i det ytterste laget av setetrekket. Setene gir god sidestøtte til lårene, men bredden mellom seteryggens sidevanger er litt for stor. På svingete vei savner vi derfor litt bedre sidestøtte til ryggen. Midtarmlene er standard i Octavia SLX. Med manuell gearkasse har det en tendens til å være i veien ved gearskift. Vipper du det opp, er det tilsynelatende ute av veien. Men armlenet er festet i midtkonsollen og følger derfor ikke med når førersetet skyves bakover. For dem som har førersetet langt bak, er armlenet derfor i veien også når det er oppfelt. God plassutnyttelse Plassmessig har Skoda fått til en god løsning. Forseteplassen er et hakk bedre enn i for eksempel Golf, Astra og Focus, og når det gjelder benplass, faktisk på nivå med Passat. Dobbelt gulv Gardinen over bagasjerommet er plassert høyt slik at du har god plass i bagasjerommet også når gardinen er trukket for. Octavia leveres ikke med takrailer og taklasten er begrenset til 75 kg. Nyttelasten er ikke imponerende for en stasjonsvogn, men heller ikke unormalt dårlig. Med fem personer i bilen er det fortsatt 140 kg igjen til bagasje. Med 1.325 kg egenvekt er ikke Octavia noen lettvekter. Med 1,6-literen med 100 hk skal du ikke ha for store forventninger verken når det gjelder akselerasjon eller trekkraft. 0 til 100 km/t på 13,5 sekunder er likevel nok til å henge med i det hektiske trafikkmiljøet du finner i og rundt hovedstaden, og tilstrekkelig til at du har rimelig grad av smidighet når du skal ut på trafikkerte hovedveier. Motoren er ikke blant de mest akselerasjonsvillige, men trekkraften er likevel god. Delvis takket være et gunstig dreiemoment, men like mye takket være en forholdsvis kort utveksling. Motoren jobber derfor godt i femtegearet, og du kan ha et relativt avslappet forhold til gearspaken. Motoren føles faktisk vesentlig kvikkere enn våre målinger viser, hovedsakelig på grunn av at den har god respons ved gasspådrag på mellomregisteret. Sammenligner vi med den Volkswagen Bora 1.6 vi kjørte i forrige Bil, er Octavia nesten 90 kg tyngre og ligger etter i alle akselerasjonsmålingene. Den henger heller ikke med en Passat 1.6, og de to Volkswagenmodellene har samme motor som Octavia. Som sine tremenninger med Volkswagens 1,6-liters 100-hester, er heller ikke Octavia spesielt sparsom når det gjelder bensin. Forbruket er likevel høyst akseptabelt. Snittet for hele vår testperiode og etter drøyt 4.000 tilbakelagte kilometer endte på 0,77 l/mil, med 0,66 som bestenotering på langkjøring uten tanke på sparekjøring. 1,6-literen er en villig krabat som drar turtall uten protester samtidig som den er overraskende sterk på lave turtall. Mange er blitt lurt av motorens kraft helt fra tomgang og trodd at de hadde en 1,8-liter under panseret. Eneste negative nykke vi opplevde ved denne motoren, er en liten tendens til at elektronikken kan overta styringen og gi ujevn gange ved kjøring i lav hastighet. Mye hjulstøy Dekk med hastighetsmerking T vil sannsynligvis også dempe vibrasjonene fra veien bedre. På grov asfalt og på grusvei merkes nemlig vibrasjonene fra veibanen ganske godt. Octavia har forholdsvis fast fjæring og demping. Over de store ujevnhetene er den likevel behagelig, men de små og skarpe ujevnhetene merkes godt. Sammen med moderat krengning gir det et sportslig inntrykk. Den fast fjæringen gjør at den tåler den lasten den er beregnet for uten at kjøreegenskapene påvirkes i for stor grad. Octavia føles sikker både ved normal svingkjøring og i kritiske manøvre. Bremseegenskapene holder også mål. 30 meter bremselengde fra 80 km/t er ikke mer enn gjennomsnittlig. Styringen er godt balansert og gir tilstrekkelig styrefølelse enten det er glatte vinterveier eller bar asfalt under hjulene. Styrepresisjonen er det heller ikke noe i veien med, og sammen med den forholdsvis faste fjæringen, bidrar også styringen til Octavias litt sportslige karakter. Styreresponsen vil nok lide nok ved bytte til dekk med lavere hastighetsmerking, men ikke så mye at noen vil oppfatte styringen som upresis eller myk. Mye utstyr Med en prislapp på 217.500 kroner er ikke Octavia 1.6 SLX på noen måte prisleder, og vil du ha fjernstyrt sentrallås koster det 1.200 kroner, sidekollisjonsputene må du betale 3.450,kroner for. Men plukker vi av litt utstyr, blir prisen straks mer konkurransedyktig. En Octavia 1.6 LX koster 188.400 kroner. I LX-versjonen går du blant annet glipp av antispinnregulering, nett for sikring av bagasjen, lister på sidene, lakkerte speil, aluminiumfelger, sentrallås, kjørekomputer, elektriske vindusheiser og elektrisk regulering av sidespeilene og dobbelt gulv i bagasjerommet. Skoda har oppgradert Octavia når det gjelder finish siden vi første gang kjørte den, og dagens bil gir et godt førsteinntrykk. Samme kvalitetsfølelse som for eksempel Golf og Passat gir den likevel ikke, og spesielt på dårlig vei hadde vår testbil en del knirking fra baksete og bagasjerom. Hele det innvendige panelet på bakluken hadde også løsnet. Det er festet med plastklips og det hjalp lite å trykke det på plass. Når luken var lukket og åpnet to - tre ganger hadde panelet løsnet igjen. Et par skruer ville nok være på sin plass. Selv om finishen ikke er helt på høyde med Golf og Bora, gir Octavia et godt inntrykk og det er ofte ingen sammenheng mellom finish og driftssikkerhet. Stasjonsvognen er praktisk og rommelig i bruk. Hvis Skoda monterte dekk med lavere hastighetsmerking og tok i bruk litt mykere stopp i setene, ville også komforten bli merkbart bedre. Kjøremessig har Octavia en karakter som ligger tett opp til for eksempel Golf. Den er lettkjørt og gir til tross for litt dårligere finish enn Golf, et påkostet og robust inntrykk. At den har et av de peneste stasjonsvognkarosseriene i denne klassen, er vel heller ingen ulempe så lenge resten stemmer. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |