Volvo S80 2.0 LT: Super svenske

Først publisert i BIL 12 - 1998.

Da jeg tidligere i år kjørte Volvo S80 i Gøteborg, var det toppmodellen T6 med den tverrstilte rekkesekseren og den femsylindrede 2,4-literen jeg disponerte. 2,4-literen med 170 hk var et hyggelig bekjentskap. Det var derfor med en stor porsjon spenning jeg i slutten av oktober endelig fikk lagt hendene på rattet i Volvo Norges rimeligste S80 – 2.0 LT med lavtrykkturbo og 163 hk.

Jeg jobber fortsatt med å venne meg til Volvos nye toppmodell blant sedanene. Linjene er uvante og det skal bli spennende å se hva Volvo kommer med som oppfølger til dette. Det kommer jo etter hvert en stasjonsvogn på samme plattform, men med en helt egen design. Stygg er S80 ikke, men som nevnt trenger jeg litt mer tid til å bli helt fortrolig med linjene.

Nydelig 2-liter
Volvos femsylindrede motorer kjenner vi fra 850 og S/V70, men de har fått en rekke endringer som blant annet skal gjøre S80 i stand til å møte også kommende utslippskrav. Den femsylindrede 2-literen skiller seg overraskende lite fra 2,4-literen når det gjelder effekt. 2,4-literen har riktignok 7 hk mer, men maks dreiemomentet er det samme. Forskjellen ligger i at 2-literen når maks moment allerede ved 1.800 o/min, mens 2,4-literen ikke når toppen før ved 4.500 o/min.

Det kraftige dreiemomentet ved lave turtall har gjort det mulig for Volvo å utruste 2-literen med en gearkasse med svært så lang utveksling. Ved 80 km/t ligger turtellernåla under 2.000-merket. Ved så lave turtall er det lite akselerasjon å hente, men gir du bare gass nok er det ikke noe å utsette på trekkkraften. Ladetrykket bygges raskt opp og du skal være ganske så var for å merke noen forsinkelse.

Hvis du vil utnytte motorens akselerasjonsvillighet fullt ut, skal du la motoren få litt turtall. Det innebærer at tredjegearet er det mest anvendelige ved forbikjøringer og den lange utvekslingen gjør at også andregearet kan brukes vesentlig hyppigere enn i de fleste andre biler i denne klassen. Ettersom motorstøy ikke er noe problem ved noe turtall, er ikke det grunnen til Volvos valg av utveksling. Det er nok heller utslippskravene og kravet om lavere forbruk som har gjort dette attraktivt for Volvo.

Sterk på lave turtall
Er du villig til å bruke et lavere gear enn du normalt ville i en annen bil med samme motorstørrelse, er ikke den lange utvekslingen noen ulempe. Akselerasjonstestene våre avslører at S80 2.0 LT har mer å rutte med enn du får følelse av fra plassen bak rattet. 70 til 100 km/t i tredjegear går overbevisende kvikt, og heller ikke i femtegearet er den noen sinke på flat mark og mye raskere enn du får følelsen av.

Bare ved igangsetting i motbakke kan den lange utvekslingen by på problemer, et problem som blir større desto tyngre bilen er lastet. Nå er ikke S80 2.0LT god å sette i gang når den står på flat vei heller. Du skal mate på ganske så mye gass for å unngå at motoren «går i kjelleren» og kveles i det clutchen får inngrep. Et problem jeg vil tro Volvo skulle greie å fikse ved en liten omprogramering av motorstyringsprogrammet.

Ettersom motoren er avhengig av litt turtall for å yte sitt beste, kan det bli relativt mye sjalting. Automatgear kan derfor være et godt alternativ og en firetrinns automatkasse leveres mot 18.000 kroner i pristillegg.

Den manuelle femtrinnskassen er lettsjaltet og clutchen lett å dosere, og sammen med en førerplass som ligger tett opp til det perfekte når det gjelder ergonomi, oppleves S80 som svært lettkjørt – når du først har kommet i gang vel å merke. Volvosetene gir god støtte til både rygg og lår, og med separat høyderegulering av for- og bakkant av setet, samt et ratt som kan reguleres både horisontalt og vertikalt, er det få som ikke finner seg til rette i denne førerplassen. Elektrisk regulering av setene koster 8.900 kroner og er inkludert sammen med innfellbart sidespeil og bakkebelysning i speilene i «Premiumpakke».

Komfortabel
Førermiljøet er ryddig og oversiktlig, men det lyse dashbordet gir kraftige reflekser i frontruten ved kraftig over- og motlys. Designmessig er det ikke noe å utsette på interiøret, men fargevalget blir litt for nøytralt, og spesielt metallistene i dashbord og dører gir lite kontrast. Gearspaken har samme materiale, og i sterk kulde skal du nok ha hansker på for ikke å fryse fast.

Med 2-literen under panseret har Volvo valgt forholdsvis komfortabel fjæring og demping. Likevel er S80 svært så medgjørlig både i kritiske manøvre og på svingete vei. Den krenger litt, men god styrerespons og forholdsvis god kontakt med veien, gjør at den plasserer seg blant de mer sportslige sedanene i dette segmentet.

Komforten er det likevel ikke noe å utsette på. Støynivået er behagelig. Du hører nesten ikke motoren, og vindstøy er ikke noe problem. Lyder fra hjulene, både i form av en svak romlestøy på grov asfalt og i form av direkte lyder fra hjulene ved kjøring på grusvei eller våt asfalt høres derimot, men uten at det blir sjenerende. Nettopp et slikt støybilde gir en kontakt med veien som kan være nyttig under krevende føreforhold.

Mens den 2.8 T6 med 225/50ZR17-dekk som jeg kjørte i Sverige var følsom for langsgående spor, er 2.0LT med 215/55VR16-dekk vesentlig snillere og taklet piggslitte hovedstadsveier meget godt. Komforten er også bedre med de smalere dekkene. For vinterdekkene kan Volvo levere 15-tommers aluminiumfelger beregnet for dekkdimensjon 205/60-15.

Mange utstyrsalternativer
For de som ønsker egenskaper mer mot det sportslige, kan du få 17-tommers lettmetallfelger også til 2.0LT, men da må du regne med litt mer sporing på piggslitte veier. Ønsker man en enda mer sportslig kjørekarakter, kan et senkesett med sportslige fjærer og dempere leveres mot et pristillegg på 5.200 kroner.

S80 kan leveres med flere ulike utstyrspakker. Komfortpakken som vår testbil var utstyrt med, inkluderer blant annet koppholdere i armlene bak, make-up speil med lys, kjørekomputer, cruisekontroll, kurve/tåkelys og klimaanlegg og koster 17.900 kroner. Radioen med CD-spiller koster 15.000 kroner og gir ifølge vår stereomann en meget akseptabel lydkvalitet. Vil du fjernstyre radioen fra rattet, koster det 1.500 kroner.

Vår testbil var dessuten utstyrt med en designpakke, Wasa u/panel, som består av Miram lettmetallfelger, Wasa stofftrekk og fargetilpasset skinnratt. Prisen på denne er satt til 14.500 kroner. Velger du Wasa med panel, får du trelister i stedet for metallister på dører og dashbord. Du kan få de fleste utstyrsdetaljene separat, men finner du en pakke som har det du er på jakt etter, blir det i de aller fleste tilfeller rimeligere.

Sikkerhetsutstyret er derimot standard i S80. Du kan velge om du vil ha kollisjonspute på passasjersiden eller ikke uten noe form for pristillegg. En fiks detalj er de fremfellbare hodestøttene i baksetet. Ved at hodestøttene vippes forover kan ikke passasjerene i baksetet unngå å måtte bruke dem.

Mens utstyr som passiv sikkerhet er standard, finner du utstyr for aktiv sikkerhet på listen over tilleggsutstyr. Både antispinnregulering og stabilitetskontroll er ekstrautstyr. Det første koster 5.000 mens stabilitetskontroll, Volvo kaller det Dynamisk Stabilitet/Traction kontroll, koster 12.500 kroner. Komplett telefon koster 13.500 kroner.

En Volvo S80 i standardutførelse til 399.000 kroner er en forholdsvis basic sak uten at den er helt ribbet, men det er først når du begynner å forsyne deg på listen over tilleggsutstyr den får preg av luksus. Vår testbil koster 453.900 kroner.

Er du på jakt etter et alternativ til Audi A6, BMW 5-serie eller Mercedes E-Klasse, har du her et meget godt et. Og du trenger ikke å bli skremt av at den har bare 2-liters motor. Den femsylindrede Volvo-motoren har krefter så det holder, men du må bruke gearspaken relativt flittig, hvis du da ikke velger automatgear.

- Tekniske data for testbilen