Nissan Primera 2.0 SLX

Først publisert i BIL 5 - 1997.

Primera kom ikke spesielt godt ut på området komfort da vi kjørte den i sammenligningstest med Peugeot 406 og Volkswagen Passat i fjor høst. Den gang var det den sportslige SRi-modellen vi kjørte, nå er det SLX-utgaven med mykere fjæring og demping og svakere krengningsstabilisatorer vi har kjørt. Og den har fått prøvd seg mer enn de fleste av våre testbiler.

Første etappe i testen var vinterøvelsene i vår vinterdekktest. Noe som innebar at vår testbil fikk tilbakelegge time etter time på isbane og på dårlig brøytede vinterveier og fikk gjennomgå akselerasjons- og bremsetester med utallige repetisjoner. Deretter fikk den hente seg inn hos importøren, før vi igjen la hendene på den og satte kursen mot Syd-Frankrike og Goodyears testanlegg i Mireval ved Montpellier. Her var det på´n igjen med vannplaningstester, handlingtester, unnamanøvre og støyprøver. Deretter gikk turen til Roma og fra Roma kjørte vi fuglefluktlinjen hjem. Det er først og fremst den sportslige karakteren som skiller SRi-modellen fra vår testbil. Foruten det stivere understellet, har SRi også mer profilerte seter slik at du sitter litt stødigere enn i familieutgaven SLX.

Fortsatt sportslig
Forskjellen mellom de to er svært så merkbar, ikke minst med tanke på fjæringskomforten. Likevel har Primera SLX en sportslig karakter og er ikke med og konkurrerer om førsteprisen som mest komfortable mellomklassebil. Det er spesielt måten den takler de små og skarpe ujevnhetene på som sørger for det, men også støynivået er et lite hakk for høyt.

I forhold til SRi er den likevel et klart fremskritt og sammenlignet med Mitsubishi Carisma og Volvo S40, hevder faktisk Primera seg godt.

Den litt mykere fjæringen og dempingen i kombinasjon med mykere krengningsstabilisatorer og 65-profil dekk, gjør at SLX ikke har samme kontante oppførselen i svinger som SRi. Men det er nok å ta av og de fleste vil oppfatte Primera SLX som en sportslig avstemt bil. Den krenger lite og karosseribevegelsene er moderate. Bare når en treffer på kombinasjonen sving og store ujevnheter er det en liten tendens til husking som vi ikke kjenner fra SRi.

God arbeidsplass
Våre testsjåfører fant seg raskt til rett i Primeraen. Førerplassen er ryddig og oversiktlig og virker intim med kort avstand til dashbordet. Du har bilen tett innpå deg, noe som gjør at førerplassen kan virke litt trang, men de fleste vil finne at det den likevel er rommelig. Det er først og fremst når det gjelder kupébredde Primera er litt trangere enn de rommeligste konkurrentene i klassen.

Når du setter deg inn i Primera slår ikke komforten mot deg. Setene virker litt vel faste og det kan til å begynne med virke som om de klemmer på feil sted. Men både våre testsjåfører og jeg oppdaget at dette er et førersete som tåler lange arbeidsøkter og lange etapper. Sidestøtten er god og med separat høyderegulering av for- og bakkant av sitteputen er det lett å finne en god sittestilling med riktig støtte til lårene. Rattet har høyderegulering, men vi ønsker også å ha muligheten til å trekke det litt til oss, det ville gitt en perfekt kjørestilling.

Plassforholdene i baksetet er blitt vesentlig bedre enn i forgjengeren og dagens Primera ligger på gjennomsnittet for klassen med tanke på benplass og takhøyde i baksetet. Med unntak av noen millimeter har kombikupéen samme kupémål som sedanen. I bagasjeavdelingen er forskjellen derimot litt større. Volumet er litt større i kombikupéen, men 15 liter forskjell er knapt nok merkbart. Den store bakluken gjør derimot forskjell og kombikupéen har en meget fleksibel bagasjeromløsning. Sitteputene i baksetet er fastmonterte. Du får derfor ikke et helt flatt bagasjeromgulv når du legger ned bakseteryggen, men hellingen er liten og setearrangementet er enkelt å bruke.

I første generasjon Primera var varmeapparatet et svakt punkt. Det er nå rettet på. Varmekapasiteten er god og det er lett å regulere luften dit du vil ha den. Vår testbil fikk ettermontert klimaanlegg før vår tur til sydlige breddegrader, et anlegg som blir å finne i Primera denne våren og sommeren og som koster 8.700 kroner. Klimaanlegget har manuell temperaturinnstilling og viste seg svært så effektfullt og lett å regulere under turen i Frankrike og Italia hvor selv februarsolen kan være nokså intens. Men det koster å bruke klimaanlegg, slår du på anlegget i en bakke vil du straks merke at motoren drar litt tyngre, et fenomen som er felles for de fleste biler med klimaanlegg.

Turtallsvillig to-liter
Primera SLX og SRi har samme motor, den velkjente to-literen som nå gir 130 hk. En motor som ikke imponerer under norske forhold. For norske forhold er utvekslingen litt for lang til at motoren kommer til sin rett. Den har rett og slett ikke turtall nok i femtegear til å gi akselerasjon og trekkkraft nok i bakkene. Legger du derimot inn fjerde- eller tredjegear er den svært så villig. Fordelen med den lange utvekslingen er selvsagt at bensinforbruket havner på et gunstig nivå. For vår testperiode var snittforbruket 0,89 l/mil. Det inkluderer all transport på landevei, også motorveikjøring i Tyskland, Frankrike og Italia, altså ikke selve dekktestkjøringen. 0,89 l/mil på slik kjøring er absolutt godkjent.

Nissans to-liter har ikke vært blant de mest stillegående og vibrasjonsfrie motorene og det inntrykket henger fortsatt med. Den har en hard gange på lave turtall og under akselerasjon i de to første gearene blir motorlyden påtrengende. Også i turtallsområdet 2.500 til litt over 3.000 o/miner det litt motorstøy. Men når du kommer over 3.000 o/min, går motoren jevnere igjen og ved motorveikjøring i hastigheter mellom 130 og 180 km/t går den nydelig. Da er motoren dessuten i et turtallsområde hvor den har masse dreiemoment og er overraskende sterk og akselerasjonsvillig. Det er tydelig at Nissan har lagt vekt på kontinentale motorveihastigheter når du har satt opp motor og transmisjon.

For norske forhold må du derimot regne med å bruke gearspaken ganske flittig. Gearskiftet er ikke blant de mest presise, men fungerer uproblematisk. Alle Primeraene vi har kjørt i Norge har hatt mer eller mindre transmisjonsstøy, et problem vi også registrerte i vår testbil. En annen detalj vi misliker er at det rykker litt vel mye når du går av og på gassen i lave hastigheter, som for eksempel ved køkjøring.

Førsteklasses kjøreegenskaper
Det er ikke bare motoren som trives ved høye hastigheter, også hjuloppheng og styring er god tilpasset høye hastigheter og spesielt på italienske motorveier hvor svingene kan komme tett trives Primera godt. Når hastigheten tipper over 130 km/t merker en at krengningen gjør seg gjeldende, men stabiliteten er god og takket være god styrefølelse og kontakt med veien føles Primera sikker under slike forhold. Det som imponerer mest med Primera, er den gode kontakten med veien. Komforten lider litt, men du verden hvor mye bedre sjåfør du er når du føler hva bilen gjør. Det gjelder spesielt på vinterføre, men også ved rask kjøring på bar asfalt er det en fordel å ha god kontakt med veien.

Også på andre områder har du god kontakt med veien. Støynivået i Primera er nemlig ikke blant de laveste. Både vindstøy, støy fra hjulene og støy fra motoren merkes, men den gjennomtrengende romlestøyen fra hjulene glimrer med sitt fravær og støybildet i Primera er lett å leve med og spesielt på vinterføre er det faktisk en fordel at en hører litt av den utvendige støyen fra vei og hjul.

Mye utstyr
Primera SLX har et høyt utstyrsnivå. Foruten de faste utstyrsdetaljene som to kollisjonsputer, ABS-bremser, startsperre, fjernstyrt sentrallås, elektriske vindusheiser, 6 høyttalere, oppvarmede seter og sidespeil, setter vi stor pris på lyktepusserne. Primera har kraftige hovedlys med separate nær- og fjernlyskastere. Men balansen mellom nær- og fjernlys kan bli bedre. Når du kobler over til fjernlys forsterkes lyset i nærlysområdet litt for mye, slik at det til en viss grad overdøver fjernlyset. Fjernlyskasterene hadde faktisk gitt bedre rekkevidde hvis nærlyset ikke hadde vært tent samtidig.

Den fjernstyrte sentrallåsen er enkel å bruke, men senderen har litt for lang rekkevidde og en bør derfor være forsiktig slik at man ikke ved et uhell låser opp bilen uten at en er klar over det.

Konklusjon
Primera SLX har bedre komfort enn SRimodellen, først og fremst når det gjelder fjæring og demping, men komforten kan fortsatt bli bedre. Støynivået kan reduseres og da først og fremst støyen fra motor og transmisjon. Nissan bør dessuten jobbe litt med finishen. Plastdetaljene i interiøret og trekket i bagasjeromluken gir et billig preg i forhold til konkurrenter som Mondeo, Passat og 406.

Primeras sterke side er kjøreegenskapene og de er der selv i den litt mykere SLX-modellen. Dette er en bil som det er lett å leve med, som trives når etappene blir lange og kjøreforholdene krevende. Spesielt på vinterføre setter vi pris på Primeras sikre kjøreegenskaper. Når det gjelder plassutnyttelse og utstyr har den ikke noe å skamme seg over sammenlignet med de argeste konkurrentene. Dette er en bil for de som liker å kjøre bil og ikke bare bli transportert.

- Tekniske data for testbilen