Opel Signum 2.2 DTi – Ford Mondeo 2.0 TDCi
BILTEST: Dieselmotorene i Ford Mondeo og Opel Signum byr på et imponerende fraspark. Bilene bygger på to ganske så forskjellige konsept, den ene er utviklet med tanke på maks baksetekomfort, i den andre er også bagasjen tilgodesett. Først publisert i BIL 11 - 2003. Hester nok Mens vi venter på Vectra stasjonsvogn er Signum det beste alternativet Opel kan by stasjonsvogninteresserte i denne klassen. I grunnen ikke noe dårlig alternativ, men de legger ikke skjul på at dette er en nisjepreget bil – en stor kombikupé med vekt på bakseteplass fremfor bagasjeplass. Sånn sett er sammenligningen med Mondeo stasjonsvogn nødt til å bli litt urettferdig – Forden har nemlig en vesentlig rommeligere bagasjeavdeling. Men Signums fleksible løsninger gjør at den også vil fungere som en rommelig stasjonsvogn, i hvert fall når baksetet klappes ned. Opels bakseteløsning er veldig enkel. Dra i håndtaket på siden av sitteputen og seteryggen vippes forover samtidig som sitteputen skyves frem og ned og du har flatt bagasjerom i en håndvending. Også den midterste sitteputen, som egentlig fungerer bedre som et lavt midtarmlene enn sittepute, kan felles ned slik at du fyller rommet mellom setene. Mondeo har vesentlig mer bagasjeplass å by på. Bagasjerommet er både lengre, bredere og høyere, og har større lukeåpning. Noe som harmonerer godt med at Forden også er godkjent for tyngre nyttelast. Du har to valg når det gjelder Mondeos bakseteløsning. Du kan legge ned seteryggen oppå sitteputen og få et bagasjerom som er nesten flatt, eller du kan vippe frem sitteputen og få et helt flatt gulv. Den siste løsningen er bare mulig hvis du ikke har baksetepassasjer, sitteputen er nemlig ikke delt. Signums baksete er vesentlig mer forseggjort og intimt enn Mondeos. Du sitter lavere enn i Forden, og de ytterste setene er utformet som enkeltseter og har god sidestøtte og ved at du kan regulere seteryggens helning kan du også sitte mer tilbakelent. Men den midterste plassen er bare til bruk i nødstilfelle, her er komforten skikkelig dårlig. Mondeos baksete er høyere, det er mer benplass her og du sitter også rettere og ikke så tilbakelent som i Opelen. Men sittekomforten er likevel meget god og på de ytterste plassene er det god sidestøtte. Komforten på midtplassen er vesentlig bedre enn i Signum og hvis passasjerene ikke er for brede over skuldrene sitter tre voksne rimelig behagelig. Foran er det ikke mulig å unngå å legge merke til Signums slektskap med Vectra. Førerplassen er den samme – nøktern og funksjonell. Eneste ankepunkt er at du med det automatiske klimaanlegget må inn i en meny for å kjøre manuell fordeling av luften. Det sorte dashbordet i kombinasjon med lyse skinnseter og lyse dørtrekk, fungerer godt og gir totalt sett et lyst og innbydende interiør. Ergonomisk er sitteplassen godt gjennomtenkt og sittekomforten er god. Skinnet er litt glatt og sidevangene slutter litt tidlig, så sidestøtten er ikke helt god, men dette harmonerer godt med Signums relativt beskjedne sportslige appell. Ford har gitt Mondeo en aldri så liten ansiktsløftning, noe som har bidratt veldig positivt for interiørets del. Nytt dashbord med blant annet ny innramming på midtkonsollen og en ny radio/CD-spiller gir 2004-utgaven et vesentlig mer moderne og friskere interiør. Også her er ergonomien førsteklasses. Kjørestillingen er meget god, og spesielt setene er en vesentlig forbedring i forhold til forgjengerens. I vår testbil var de trukket i semsket skinn og glatt skinn. Semsket skinn i sitteflaten og midt på ryggen gjør at du sitter støtt. Dessuten er sidevangene litt tettere og går høyere enn i Signum slik at sidestøtten også av den grunn er bedre enn i Opelen. Opel selger Signum som en bil hvor det er lagt vekt på komfort. I forhold til både Vectra GTS og Mondeo stemmer det godt. Signum er vesentlig mykere mot veien enn vår Mondeo. Den har et lunere lydnivå når det gjelder hjulstøy, og den takler litt grovt underlag mykere og den flyter også bedre over de store ujevnhetene. Men forskjellen mellom de to testbilene er beskjeden og når du kjører Mondeo oppleves den som meget stillegående og behagelig. Det er bare når du kommer direkte fra Signum at du merker at Mondeo er litt fastere og har en tanke hardere lydbilde. Våre målinger viser veldig liten forskjell når det gjelder motorstøy, unntatt under akselerasjon. Når du bruker toppen av turtallsregisteret er det forskjell og den oppleves som mye mindre enn tallene tilsier. Ved tomgang og i lave hastigheter er du aldri i tvil om at det er dieselmotorer under panseret selv om knakkingen er på et veldig moderat nivå. Normalt vil ikke dette oppleves som slitsomt, men får du køkjøring og krypefart over lengre tid kan knakkingen være litt stressende. Under normal kjøring og i hastigheter mellom 70 og 100 km/t er lydnivået veldig behagelig og det er nesten umulig å avsløre dieselmotorene på lyden. Fordelen med den ekstra støydempingen er at støynivået totalt sett også er veldig godt dempet, og forskjellen i lydnivå fra slett og fin asfalt til grov er veldig liten. Signum har en 2,2-liters dieselmotor med en litt mer moderat trimmingsgrad enn Mondeo, noe som passer til bilens komfortegenskaper. 5 hk og 50 Nm i forskjell merkes ikke nevneverdig på prestasjonene. Våre testbiler er nemlig veldig like både når det gjelder opplevelsen av trekkraft og akselerasjon. Det skyldes at de effektive automatgearkassene velger ut vekslingsnivå som passer motorenes karakter godt. Signum-motoren leverer effekten jevnt og rolig, noe som sammen med en gearkasse som sjalter silkemykt gjør at du har en jevn effektflyt. I bakkene merker du ikke at gearkassen legger inn et lavere gear, og under akselerasjon må du kjenne etter for å merke gearskiftene. Bare når du ber om fullt trøkk er den litt brå i gearskiftene. Mondeo-motoren har høyere trimmingsgrad og oppleves som vesentlig kvikkere. Den sjalter ikke like mykt som Opels automatkasse, men er likevel veldig behagelig. Ved gasspådrag kjenner du bedre at det skjer noe. Effektkurven er brattere og motoren oppleves som litt mer voldsom enn Opel-motoren. Likevel er akselerasjonsegenskapene ikke helt på nivå med Signums. Noe som delvis skyldes at vår Mondeo hadde knappe 160 km på telleren når vi kjørte våre målinger. Den litt sportslige motorkarakteristikken passer utmerket til Mondeos kjøreegenskaper. Fjæring og demping er litt fastere enn i Signum, noe som er naturlig også ut fra at Mondeo er godkjent for 100 kg tyngre nyttelast og hele 345 kg tyngre totalvekt. Men det er ikke bare det fastere understellet som gir Mondeo stødige kjøreegenskaper – den presise og kvikke styringen bidrar også i stor grad og Mondeo er mer håndterlig både i kritiske unnamanøvre, slalåmtesten og ikke minst på svingete veier enn Signum. Signum har ikke samme styrepresisjon som Mondeo, og sammen med litt mer krengning og mykere fjæring er den ikke like kontant og sporsikker. Dette blir spesielt merkbart på dårlig vei hvor stabiliteten er et lite knepp dårligere. Den understyrer litt mer enn Mondeo og i unnamanøveren har den ikke like store sikkerhetsreserver. Begge testbilene har ESP som standard, og i unnamanøveren fungerer dette veldig godt. Da er nemlig overstyring problemet. Men på det våte føret vi hadde under testen oppdaget vi at både Fords og Opels ESP ikke greide å hente inn understyring på en god måte og ble aktivert alt for sent. Noe som ikke er helt bra for vinterføre, da er nemlig understyring det vanligste problemet for forhjulsdrevne biler. LES VIDERE: Artikkel fra www.firmabil.no URL: |