Ford Fiesta 1.4 TDCi møter Volkswagen Polo 1.4 TDi

Først publisert i BIL 6 - 2002.

Dieselknakkingen er ikke til å ta feil av. Polos tresylindrede 1.4-liter er en liten bråkmaker på tomgang, og spesielt før den har fått opp varmen, noe som tar tid. Denne lille energibunten har nemlig svært lite spillvarme, her brukes det meste til å produsere kraft til fremdrift. Er du litt snill mot gasspedalen greier du å kjøre på 0,4 l/mil uten å være noen sinke, samtidig som 1,4-literen har et dreiemoment toliters bensinmotorer ville vært stolt over. Det gir et realt skyv.

Poloen trenger riktignok 14,2 sekunder fra 0 til 100 km/t, men det er ikke i spurter fra stillestående denne motoren har sin styrke. Det smale effektregisteret sørger for at du må være kjapp med gearspaken for å få kvikk fremdrift fra stillestående. Men straks du har kommet opp i 60 – 70 km/t er motoren råsterk og viser styrke. 70 til 100 km/t i tredjegear går unna på 7,2 sekunder. Men da må du tyne motoren godt over 4000 o/min, og der er det ikke mye å hente. Samme øvelse går derfor like kvikt i fjerdegear, og selv i femte er Polo 1.4 TDi overbevisende rask. Det er mange biler med langt sterkere motorer som ikke greier 70 til 100 km/t i femtegear på 9,5 sekunder.

Når du først har kommet opp i fart er gearspaken sjelden i bruk, men ved bykjøring må du bruke den flittig og da setter en pris på det lette og presise gearskiftet. Polo-motoren går hardt på tomgang og lave turtall, og ved bykjøring er du aldri i tvil om at det er en dieselmotor under panseret. Den går derimot overbevisende kultivert både med tanke på støy og vibrasjoner når du kommer opp i fart, og selv om lydnivået ikke er direkte lavt er det absolutt til å leve med.

Går du direkte fra Polo 1.4 TDi til Fiesta 1.4 TDCi oppleves de to dieselmotorene som vesensforskjellige. Ikke så merkelig når den ene er tresylindret, mens Fiestamotoren er en firer. Også innsprøytningsteknologien er forskjellig. Volkswagens motor har pumpedyseteknologi, mens Fords motor har et common-rail system som jobber med litt lavere innsprøytningstrykk. Ikke uventet går Fords rekkefirer vesentlig mykere enn Volkswagens tresylindrede motor, også effekten kommer roligere.

«Snill» Ford-motor
Ford tar ut mindre effekt og dreiemoment fra sin 1,4-liter. Noe som er med på å forklare hvorfor den er snillere. Fiesta henger ikke helt med Polo verken fra stillestående eller ved akselerasjon i fart. Fiesta må faktisk ha fjerdegearet for å holde følge med Polo i femtegear. Likevel oppleves også Fiesta som rask i hastighetsområdet 60 til 80 km/t. Men i Fiesta tyr en oftere til fjerdegear enn i Polo. Det er ikke noe stort problem, Fiesta har nemlig et nydelig og mer presist gearskift enn Polo. Et felles problem for begge testbilene er at forskjellen i utveksling mellom første- og andregear er litt drøy. For at de skal orke å dra i andregearet må du først tyne førstegearet lengre enn du ellers trenger i en bil med bensinmotor med samme effekt. Bykjøring krever derfor et aktivt forhold til gearkassen.

Det Fiesta mangler i rå kraft tar den igjen i form av bedre lydkomfort. 4 dBA lavere støynivå på tomgang er merkbart, og når Forden i tillegg har et vesentlig rundere og snillere lydbilde oppleves Fiesta som mye behageligere, spesielt ved bykjøring. Også ute på landeveien, hvor lydnivået målt i dBA er likt i de to, oppleves Fiesta som mer behagelig takket være et «rundere» lydbilde.

Fiesta 1.4 TDCi har et lite overtak når det gjelder forbruk, men her er det små nyanser, og den økonomiske gevinsten veier ikke opp for Polos råere fraspark, selv om Fiestas dieselmotor oppleves som kvikk og trekkvillig. Våre testbiler er ikke helt representative når det gjelder utstyr. Poloen er utstyrt med sportsunderstell til 4200 kroner og 15-tommers lettmetallfelger med 195/50VR15 dekk, mens vår Fiesta har det sportsligste understellet av de nye Fiesta-variantene – et standard Trend-understell. Men også her er dekk-dimensjonen litt grøvere enn standard, nemlig 195/50HR15. Dette lover ikke godt for fjæringskomforten, og begge testbilene er da også litt stumpe og ristete på dårlig vei, og de takler asfaltkanter og trikkeskinner litt vel hardt.

Fiesta er mykere og behageligere over de mindre ujevnhetene, men er fastere over de store. Polo er nesten litt duvende over de store telehivujevnhetene, mens det slår ganske hardt på små og skarpe ujevnheter. For Polos vedkommende spørs det om ikke sportsunderstellet er et skritt i feil retning, komforten lider vel mye. Våre erfaringer med 185/-60H14 dekk på Polo er gode. Også lydnivået påvirkes av dekkvalget og grov asfalt er ikke noe favorittunderlag, noe som kommer tydelig til uttrykk på støymålingene hvor lydnivået er 4–5 dBA høyere på grov asfalt enn på fin.

Førsteklasses kjøreegenskaper
Kjøreegenskapene er førsteklasses for begge testbilene. Polo har stabilitetskontroll som standard, noe som gir den et fortrinn når det gjelder sikkerhet. Men både Polo og Fiesta er i utgangspunktet førsteklasses balansert og takler for eksempel den doble unnamanøveren med overbevisende stabilitet. Fiesta har et lite overtak på svingete vei ved at du har litt bedre kontakt med veiene og Fordens styring er førsteklasses. Polo med sportsunderstell ligger ikke noe etter når det gjelder veifølelse. Med standardunderstellet er den noe mykere, men uten at det går ut over kjøreegenskapene ved normal kjøring. Det er bare når du virkelig skal dra svingene at sportsunderstellet kommer til sin rett.

De brede dekkene har positiv innvirkning på veigrepet og det kommer blant annet bremseegenskapene til gode. Spesielt Fiesta overbeviser når det gjelder bremseeffekt og stoppet fra 80 km/t på 26 meter. Hele 2,5 meter kortere enn Polo, som også imponerte med korte stopplengder.

Polo gir inntrykk av å være stor, og i forhold til forgjengeren har den da også vokst en god del. Men konkurrentene kommer etter, og selv om Fiestas stramme linjer gir inntrykk av at den er en mindre bil, er den faktisk noen cm større utvendig. Den er 2 cm lengre, 3,3 bredere, og 3,3 cm lavere, mens akselavstanden er 2,6 cm større. Fra forsetene oppleves Polo som en større bil, men ser vi på de innvendige målene er de nokså like. Du sitter lavere i Polo, noe som gir mer storbilfølelse enn i Fiesta, hvor du sitter høyt i forhold til både dashbord og omgivelser. En annen grunn til at Fiesta føles litt mindre er at den har svært tykke dørpaneler. I skulderhøyde er den derfor bred, men i knehøyde er Fiesta smalere inni enn Polo.

Fiesta er størst bak
I baksetet briljerer derimot Fiesta. Med førersetet i bakerste posisjon er det fortsatt mulig å sitte i baksetet og avstanden mellom for- og bakseterygg er 4,5 cm større enn i Polo. Med en 175 cm lang sjåfør ved rattet er benplassen hele 6,5 cm større. Skyver du førersetet i Polo helt tilbake skal du være litt akrobatisk for å få bena på plass.

Mens du i Fiesta-baksetet sitter høyt som på en benk, med relativt dårlig lårstøtte og med bare minimal klaring til taket, sitter du dypt og med god lår- og sidestøtte i Polo. 3 cm bedre takhøyde merkes også. Polos baksete er trangt når det gjelder benplass, men har du plass nok er sittekomforten bedre enn i Fiesta. Begge testbilene har delte bakseterygger, men hele sitteputer i Trend-utførelse. Vår Polo hadde delt seterygg og sittepute, noe som er standard i Polo Highline. Bakseteplassen er god i begge testbilene, men her har Fiesta et lite overtak.

Dette er små biler, og det er sånn sett ingen ulempe at de også virker små når du sitter bak rattet. Polo gir inntrykk av å være størst, men du har minst plass til å strekke ut for eksempel venstrebenet. På grunn av venstre forskjerm kommer fothvileren litt for langt bak og det er lett å bli sittende skjevt.

Ellers er Polos førerplass førsteklasses. Rattet har fireveis regulering og førersetet har høyderegulering. Støtten til lårene er best når setet står lavt, men er kraftig nok til at du kan heve setet litt uten å miste all støtte under lårene. Betjenings-hendler og brytere er gunstig og logisk plassert, og Volkswagen har vært flinkere når det gjelder detaljer og utstyr enn Ford.

Femtrinns regulering av setevarmen, koppholder innfelt i dashbordet og dempet åpning av hanskerommet, hydraulikkdemper på panseret og skjult låsbolt på bakluken er detaljer som kanskje ikke betyr all verden, men som viser at det er lagt ned litt omtanke for de små tingene.

Trangt til venstrefoten
Fiestas har også en praktisk førerplass, men har en stor mangel – det er ikke satt av plass til venstrefoten. Avstanden mellom sidedekselet som ligger mot forskjermen og clutchpedalen er så liten at du med vintersko vil få problemer med å plassere foten der. En uholdbar løsning for norske forhold, og det er vanskelig å se hvordan Ford kan rette på dette uten å montere en fothviler som kommer så nærme at du ikke får strukket ut venstrebenet. Sittekomforten ellers er god. Fiesta har bare høyderegulering av rattet, men avstanden ratt og pedaler stemmer likevel godt. Sittekomforten er god, og førersetet har høyderegulering av sitteputen. Ved at du sitter høyt har du god sikt rundt hele bilen, men Ford kunne godt kostet på et vidvinkelspeil på venstre side. Hodestøttene er felt ned over bakseteryggen og gir god sikt bakover. Radio/CD-spiller er standard i Fiesta Trend, men styr unna radioens fjernbetjening som monteres på venstre side av rattstammen, mange opplever at den stanger mot venstre kne.

Gjennomtenkt Polo
Fiesta er ikke like gjennomtenkt når det gjelder smådetaljer som Polo. Låsebolten til bakluken er et eksempel, den er en effektiv bæreposeriver. På andre områder er den derimot mer gjennomtenkt som for eksempel hodestøttene som er felt ned over bakseteryggen. Et felles minus for begge testbilene er at det er nesten håpløst å bytte hovedlyspærer. Det skiller en del når det gjelder utstyrsnivå. Polo har stabilitetskontroll som standard, i Fiesta er ikke dette en gang nevnt som tilleggsutstyr. Fiesta har derimot radio/CD-spiller som standard, sentrallås er standard, elektrisk vindusheiser er standard, og du kan velge oppvarmet frontrute (2500,-) og sidekollisjonsgardin (2000,-) som tilleggsutstyr.

LES VIDERE:
- Konklusjon og karakterer
- Priser og tekniske data