Aeromax fra Morgan

Egentlig snakker vi om en lukket Aero Eight. Men den er så mye mer. For det første er fronten rettet opp, så vi slipper det halvgale, skjelende utseendet. For det andre er det ikke bare et tak som er lagt på, det er føyet til nye linjer som gjør at bilen har fått ikke bare en helt annen profil, men et komplett nytt formspråk.

Historien er grei. En ung student fra transportdesign-linjen i Coventry hadde utplassering sist sommer hos Morgan. Hvilket er ganske oppsiktsvekkende i seg selv, Morgan har aldri hatt noen designavdeling – de har knapt nok hatt et tegnebord. Men der satt Matthew Humphries hele sommeren, og da han kom tilbake til skolen på høsten fikk han scannet en 1:4 modell han hadde bygget av sin drømme Aero Eight. 

Snekret sammen
Denne syntes Charles Morgan var såpass spennende at han fikk bygget en jigg og lot sine beste håndverkere (hvilket inkluderer snekkere som virkelig kan jobbe med laminerte konstruksjoner) til å bygge utkastet i 1:1 skala.

For en fleksibel produsent som Morgan var ikke dette noe problem. Fire måneder tok hele operasjonen, og i løpet av den tiden var også skreddersydde kofferter og bager fra Schedoni i Italia – bedre skinnmaker finnes ikke – ferdig fremstilt. For å få bagasjen ut og inn bruker man forresten en av bakrutene – de er hengslet langs den langsgående stolpen.

Småserie?
Det tok selvfølgelig heller ikke lang tid før prototypen var solgt, til en bankmann i Zürich. Og under utstillingen flørtet Charles Morgan med at de ville sette bilen i produksjon dersom de fikk inn minst 50 bestillinger. Liksom. Tror du at det hadde vært et problem? Til og med fra Norge er det bestilling på denne bilen, den er bankers.

Nå kan ikke unge Humphries bruke denne bilen som sin diplomoppgave når utdannelsen nærmer seg slutten i sommer. Men han viste meg deler av portfolioen der alle bilene er Morgan-baserte. Han har dratt dem så langt at noen ser ut som fartsrekordbiler fra Bonneville, samtidig som de har et helt utvilsomt Morgan-preg. Spennende.

Selve Morganstanden var også spennende. Akkurat som Rødt ikke nødvendigvis er Ferrari-fargen, er heller ikke British Racing Green den typiske Morgan-fargen. På standen hadde de denne gangen de tradisjonelle modellene i både gult og oransje. Progressive Morgan er ikke lenger et paradoks.