Audi A2 - Mercedes-Benz A140 - Toyota Yaris Verso 1.3

Først publisert i BIL 12 - 2000.

Transportbehovene er forskjellige, og aldri har de som gjerne vil ha noe utenom det vanlige hatt så mye å velge blant. Vi har sett på tre kompakte biler som byr på mer enn du forventer av en småbil, men på ulike områder.

Audi A2 er med sine 382 cm lengde nesten i kompaktklassen, og selv om den ikke kan hamle opp med for eksempel storebror A3 når det gjelder plass og komfort, er forskjellen svært liten tatt i betraktning at A3 er ca 30 cm lengre og har 10 cm lengre akselavstand. Aluminiumkarosseriet bygd på aluminiumramme gjør at A2 er lett, men samtidig har denne konstruksjonen også noen ulemper som vi kommer tilbake til. A2 leveres foreløpig bare med 1,4-liters motorer for bensin-eller dieseldrift. Vår testbil har bensinmotoren.

A-Klasse kjenner de fleste nå, og den er den minste i denne testen – 25 cm kortere enn A2 og med omtrent samme høyde og akselavstand. Det doble gulvet gjør at du sitter høyt i AKlasse og har et flatt gulv som gjør at du får et meget anvendelig bagasjerom når baksetene tas ut. Dette er mer stasjonsvogn enn A2, og betydelig nærmere Toyotas utfordrer.

Yaris Verso er en høy stasjonsvogn. Den er 3,4 cm lengre enn A2, og 12,7 og 10,5 cm høyere enn A2 og A140. Karosseriet er tradisjonelt i den forstand at det bygges i stål og ikke byr på finurlige konstruksjonsløsninger. Toyota har valgt å bruke oppfinnsomheten i interiøret, blant annet i form av en praktisk bakseteløsning hvor setet forsvinner ned i gulvet og i løpet av sekunder forvandler Verso til en varebil.

Plass
Ikke overraskende er det Verso som tar ledelsen når det gjelder plass. Takket være høye seter er 110 cm forseteplass tilstrekkelig for de fleste. Også baksetene er høye, 32 cm, og gjør at plassen utnyttes svært godt. Samtidig er karosseriet så høyt at takhøyden er mer enn sjenerøs. 109 og 106 cm takhøyde får du ikke utnyttet selv med hatt. Ønsker du bedre plass til bena, kan du ta bort den løse gulvplaten og setehøyden bak øker til 50 cm. For de fleste blir det dinglehøyde.

Ønsker du mer bagasjeplass kan du oppnå det ved enten å legge ned bakseteryggen, eller ta bort det løse gulvet og vippe hele baksetet ned i hullet. Legger du på gulvplaten, har du et varerom med tilnærmet flatt gulv. Det midterste setet er festet til venstre sete og må tas av og oppbevares separat. Med 104 cm høyde og 97,5 cm bredde i lukeåpningen kombinert med et bagasjerom som foran er begrenset av forsetene, har du i Verso en rommelig varebil. Sidehengslet bakdør kan være praktisk, men her er den hengslet på feil side og åpner ut mot trafikken.

A140 er ikke like rommelig som Verso. Selv om den er høy, er ikke kupéen spesielt høy – dette på grunn av det doble gulvet. Mens du sitter nokså rett i Verso, sitter du med utstrakte ben i A-Klasse. Spesielt gjelder dette foran. Med 5,5 cm mindre benplass i baksetet, oppleves A-Klasse som vesentlig trangere enn Verso. Har sjåføren i tillegg førersetet i laveste posisjon, er det ikke plass til føttene under forsetet og plassen blir enda mindre. Takhøyden er moderate 92,5 cm, og er du litt over 175 cm høy vil du ha føling med taket. To voksne har god plass, men med tre personer i baksetet er A140 trang i bredden, og 5 cm mindre kupébredde enn i Verso er merkbar.

Vil du øke bagasjeplassen, kan du ty til flere løsninger. Den enkleste er å trekke baksetet forover, noe som selvsagt går ut over benplassen i baksetet, men som gir 7,5 cm mer bagasjerom. Neste løsning er å folde sammen baksetet og vippe det opp mot forseteryggen. Det øker bagasjerommets lengde med 35,5 cm, mens siste håndgrep er å ta baksetene helt ut og disponere plassen helt frem til forsetene. Med 85 cm høyde og 90 cm bredde i lukeåpningen, har du dermed en liten stasjonsvogn. A2s høye karosseri oppleves som vesentlig trangere enn de to konkurrentenes, blant annet som følge av høye karosserisider, kraftige A- og C-stolper og små vindusarealer. Førerplassen oppleves likevel som rommeligere enn i Verso og A140, blant annet fordi setet går langt bak og du sitter høyere enn i de to konkurrentene. Takhøyden foran er den samme som i A140.

Ser vi på tallene kan det se ut som A2 har mindre benplass til baksetepassasjerene enn A-Klasse, men på grunn av at baksetet er 8,5 cm høyere, er det faktisk bedre plass til bena i A2. Selv om du sitter høyt i baksetet, er sikten for små baksetepassasjer begrenset på grunn av at siderutene er plassert så høyt. To personer sitter meget behagelig i Audiens baksete, men inn- og utstigningen er litt trangere enn i de to konkurrentene, blant annet på grunn av at du må over en 20 cm høy dørterskel når du skal ut, mens du i A-Klasse og Verso går rett ut.

Også i bagasjerommet har A2 en høy lasteterskel og inn- og utlasting blir derfor ikke like enkel som i A-Klasse og Verso, men mer lik en vanlig kombikupé. Vår testbil hadde dobbelt gulv, en løsning som koster 1.600 kroner og som reduserer høyden i bagasjerommet med 19 cm, men som gir et stort skjult rom til krimskrams.

Som standard har A2 et todelt baksete og registeres som fireseter. De to setene kan vippes frem og gir da et 103,5 cm langt bagasjerom. Også her kan baksetene tas helt ut og du disponerer da plassen helt frem til forsetene til bagasje. A2 kan også leveres som femseter, da mot et pristillegg på 2.900 kroner.
Testvurdering plass:
Verso: 10. A140: 8. A2: 7.

Førerplassen
Til å være en så revolusjonerende konstruksjon, har A2 et usedvanlig konservativt interiør og det gjelder ikke minst førerplassen. Den er delikat med meget pene detaljer, og den har materialer som gir et meget robust inntrykk. De diskrete aluminiumlistene rundt både instrumenter, gearspak og på dørhåndtakene, sammen med aluminium dørhåndtak, gir et påkostet inntrykk, og koster 1.800 kroner.

Sittekomforten er god. Førersetet har god sidestøtte og ved at sitteputens vinkel kan reguleres, er det også god støtte til lårene. Rattet har fireveis regulering og venstrefoten har god støtte og god plass. Plassen til høyrefoten er derimot begrenset – avstanden mellom midtkonsollen og bremsepedalen er nemlig bare 13 cm. Med litt store sko er det lett å hekte fast foten under bremsepedalen hvis du skal skyndte deg fra gass til brems.

I det store og hele er dette en bil som det som sjåfør er lett å finne seg til rette i, men den har noen minus en bør være klar over. Blant annet er A-stolpene så kraftige at de uten problem skjuler en bil eller fotgjenger på kryssende kurs fra venstre. Også sikten bakover og til sidene bakover er noe begrenset. At bakruten strekker seg ned under spoileren er et pluss ved rygging.

Mens du i A2 sitter nærmest som i en varebil med bena nesten rett ned, sitter du nesten som i en sportsbil i A-Klasse. Mercedes har utstyrt A-Klasse med bedre seter. Sittekomforten i dagens A140 er derfor vesentlig bedre enn i de første bilene. Høyderegulering av sitteputen gjør at du får god lårstøtte med setet i laveste posisjon, samtidig som sidestøtten til ryggen også er god. Vi savner mulighet til å regulere rattet, det koster drøyt 1.000 kroner som tilleggsutstyr. Også her er det god plass og god støtte til venstrefoten.

Heller ikke A-Klasse er optimal når det gjelder sikt rundt bilen, og spesielt de kraftige C-stolpene begrenser sikten på skrå bakover. A-stolpene begrenser sikten forover til sidene noe, men ikke like mye som i A2. Førermiljøet er praktisk og oversiktlig, men regn med å bruke litt tid på å venne deg til kombinasjonshendelen på rattstammen. Den styrer nemlig både vindusvisker, lys, retningsvisere og spyleranlegget, og vi er fortsatt kritiske til at det skal være nødvendig å ta en hånd fra rattet for å slå på vindusviskeren. Mercedes har ikke greid å gi A-Klasseinteriøret samme påkostede preg som Audi i A2. Blant annet er plastkvaliteten i dashbordet billigere.

Ergonomisk er ikke Versos førerplass helt optimal. Blant annet er rattet plassert for lavt i forhold til sitteposisjonen. Her sitter du nemlig ganske høyt i forhold til dashbordet, og når rattet er senket slik at det har en god vinkel, er det så lavt at en har det i fanget. Ved kjøring i mørke er det uvant at det er helt svart foran rattet, men du venner deg ganske raskt til instrumentplasseringen og det digitale speedometeret. Selv med dimmet instrumentbelysning er skinnet fra instrumentene litt for kraftig. Tekstvinduet for radio og kjørekomputer kan du dimme helt. Du sitter behagelig i Verso, men vi savner en god støtte til venstrefoten, det er rett og slett litt lite plass til selve foten på den støtten som er der. Benplassen er god og selv om sitteputen er kort, er lårstøtten akseptabel selv om den ikke er like god som i A2 og A-Klasse. Sidestøtten som virker å være god når du kjører rett frem, oppleves som dårlig i svingene. Sidevangene er tilstrekkelig store, men de er for myke.

Sikten rundt Verso er god og det oppleves nærmest som panoramautsikt når du kommer fra A2. Det gjør Verso lett å parkere og manøvrere på trange parkeringsplasser og i trange smug.

Verso-interiøret har mange små rom. Både i dørene, på dashbordet og over frontruten er det plass til det du måtte ha av småsaker. Rommene på hver side av midtkonsollen begrenser benplassen litt. A2 og A-Klasse har også en del smårom, men ikke på langt nær så mange som Verso. Minus for de to tyskerne er at ting du legger i passasjersetet foran har lett for å forsvinne – i A-Klasse ned i sprekken mellom sittepute og seterygg, i A2 gjennom samme sprekk og ned i fotrommet ved baksetet.
Testvurdering førerplass:
A2: 8. A140: 9. Verso: 7.

Komfort
Ved normal landeveiskjøring er det lite småbilpreg over de tre testbilene våre. Alle tre utfordrer større biler når det gjelder kjørekomfort, noe som blant annet skyldes at de beskjedne motorene har ytelser som gjør kjøringen uanstrengt.

Også fjæringskomforten er bedre enn en skulle vente av biler i denne størrelsen. De er alle litt stumpe på små og skarpe ujevnheter, men flyter behagelig over de store ujevnhetene. Vår A2 hadde 50-profil dekk på 16-tommers felg, mens 175/60R15 er standard dekkdimensjon. Vår testbil var derfor litt fastere på dårlig vei enn om den hadde hatt standard dekk- og felgutrustning. Likevel er forskjellen til Verso liten, den takler til tross for ganske myk fjæring også skarpe ujevnheter litt hardere enn vi hadde ventet. A-Klasse har også en forholdsvis fast fjæring på de mindre og skarpe ujevnhetene, men er likevel behageligere enn de to konkurrentene. Over de store ujevnhetene er det også liten forskjell, men Verso har et lite overtak her.

På grunn av kraftig regnvær under vår testkjøring, fikk vi ikke kjørt støymålinger og må derfor nøye oss med en subjektiv vurdering av støyen. A2 har et lite handikap på grov asfalt og selv om den er fri for romlestøy, hører en støyen fra den grove asfalten godt og bedre enn i Verso og A140. Verso har mer støy fra sølesprut og spesielt på grusvei har den høyere støynivå enn de to konkurrentene. Og på dårlig vei hører du slagene fra Versos hjuloppheng merkbart bedre enn i A2 og A140. Motorstøy er ikke noe problem i noen av de tre testbilene, men både A2 og A140 har en markert motor- og eksoslyd under akselerasjon, mens du hører mindre til motoren i Verso.

Temperaturkomforten er det ikke noe i veien med i de tre, og alle kan de leveres med klimaanlegg. I A2 koster klimaanlegget 9.900 kroner, i A140 14.800 kroner i og Verso 13.157 kroner.
Testvurdering komfort:
A140: 9. A2: 9. Verso: 8.

Kjøreegenskaper
Det var i grunnen ikke nødvendig å kjøre vår unnamanøver for å avsløre hvem som har de sikreste kjøreegenskapene av de tre testbilene. Allerede ved normal landeveiskjøring, og spesielt med litt last, avslørte Verso tydelige svakheter ved litt frisk svingkjøring. Den er på ingen måte farlig, men den understyrer vesentlig tidligere enn både A2 og A140. Dessuten krenger den vesentlig mer, noe som sammen med seter med svak sidestøtte gjør at sjåføren har nok med å holde seg fast. I unnamanøveren blir dette forsterket, og ved 70 km/t har Verso nådd grensen. Med fire personer i bilen meldte den pass allerede ved 65 km/t. Bare en presis styring reddet den.

A2 har en vesentlig mer sportslig karakter enn Toyotaen, og spesielt på svingete landevei er den lettere å kontrollere og har bedre styrepresisjon. Ved at den krenger svært lite og sjåføren sitter stødigere, oppleves den også som mer stabil.

I unnamanøveren var den likevel ikke bare enkel. Først og fremst føltes styringen tung ved brå og kraftige rattutslag. Men lavprofildekk gir A2 vesentlig bedre styrerespons enn Verso, noe som fører til at bilen svinger bråere og derfor kaster mer på seg enn Verso. Men med stabilitetskontroll henger den likevel uten problemer med til 80 km/t. A140 hiver mer på seg i unnamanøveren enn A2, men stabilitetskontrollen tar også mer kontroll og holder Mercedesen på riktig kurs. Mens stabilitetskontrollen i Audien knapt merkes, tar den skikkelig tak i Mercedesen og det er nesten litt skremmende hvis en ikke er oppmerksom. Likevel måtte A140 melde pass ved 75 km/t, 5 km/t tidligere enn A2. Både A140 og A2 tålte vekten av fire voksne bedre enn Verso, og kjørte faktisk gjennom unnamanøveren med samme hastighet også med last. Ute på landeveien er A140 litt mykere enn A2, men kjøreegenskapene lider ikke nevneverdig av det og den er svært så kompetent i svingene.

Alle de tre har effektive bremser og bremser med god pedalfølelse. A140 har bremseassistent som forsterker bremsekraften automatisk hvis du tråkker kjapt på bremsepedalen, A2 og A140 har stabilitetskontroll som standard, mens alle de tre har ABS som standard. Felles for de tre testbilene er at de er følsomme når det gjelder valg av vinterhjul. A2 og A-Klasse trives svært dårlig med de mykeste piggfrie dekkene, blant annet gir det dårlig stabilitet, men også sterk tendens til sporing på sporete veier. Verso har liten sporvidde som skaper problemer og trives dårlig på vinterdekk med rette skuldre. Du bør også her unngå de mykeste dekkene.
Testvurdering kjøreegenskaper:
A140: 10. A2: 10. Verso: 7.

Ytelser og forbruk
1,3 og 1,4 liter sylindervolum høres ikke imponerende ut, men med 75, 82 og 86 hk er det krefter nok i de små motorene. Det er ikke lenge siden kompaktklassebiler med akselerasjonsegenskaper på samme nivå som disse småbilene var høyst akseptabelt. 0 til 100 km/t på 13,1, 13,5 og 13,7 sekunder er godt nok til lett å holde følge med den travle trafikken i og rundt Oslo, og de tre testbilene takler vanlig landeveiskjøring uten å måtte anstrenge seg.

A2 er den som kjører mest uanstrengt og den har faktisk en tendens til å ville trille litt raskere enn fartsfølelsen tilsier. Også Versos motor jobber svært lett og uanstrengt og har ingen problemer med å holde fartsgrensene og vel så det i femtegear. Motorstøyen er moderat og bidrar til inntrykket av at det går saktere enn det i virkeligheten gjør.

A140 henger ikke helt med de to konkurrentene når det gjelder trekkraft i femtegear, og krever litt hyppigere bruk av gearspaken og litt mer aktiv kjørestil enn de to konkurrentene.

A2 har den svakeste motoren, men er også lettest og har 11,9 kg pr hk. A140 har 12,4 kg pr hk, mens og Verso med sin 86-hester har 11,6 kg pr hk. A2 føles kvikkest av de tre, noe akselerasjonstallene bekrefter, mens Verso føles mest sedat, noe som ikke stemmer med akselerasjonsmålingene. Versos 1,3-liter med variable ventiltider er nemlig en svært smidig og arbeidsvillig motor. Når den gir inntrykk av å være litt sedat, skyldes det hovedsakelig at den går stille og leverer effekten svært jevnt.

A2 har minst bensintank og lavest forbruk, og på litt lengre turer går den lett på under 0,6 l/mil. Verso-motoren tjener på god trekkraft og jobber også svært økonomisk. Den kan også kjøres på under 0,6 l/mil uten at det blir økonomikjøring av det.

A140 krever litt hyppigere bruk av gearspaken enn de to konkurrentene og det straffer seg i form av høyere forbruk. Men under 0,65 l/mil er ikke noe problem.
Testvurdering ytelser og forbruk:
A2: 10. Verso: 9. A140: 7.

Priser og utstyr
Utstyrsnivå og priser henger gjerne sammen. Både A2 og A140 kan leveres med et stort utvalg fabrikkmontert ekstrautstyr, felles for de to er at prisen da fyker i været. Allerede med grunnpris er A2 nesten 24.000 kroner dyrere enn Verso, og vår testbil hadde i tillegg ekstrautstyr for ca 24.000 kroner. I den prisen ligger blant annet radio, aluminium dekorpakke, klimaanlegg, dobbelt gulv til bagasjerom og fjernstyrt sentrallås.

A140 er 22.000 kroner dyrere enn Verso, og vår testbil har en plusspakke til 9.900 kroner som blant annet inkluderer klimaanlegg, metallik lakk, vinterhjul og radio.

Verso er mer nøkternt utstyrt og har for eksempel ikke sidekollisjonsputer, og selv om du kan utstyre den med masse praktiske innretninger for varetransport, gir ikke Verso samme muligheten for skreddersøm når det gjelder ekstrautstyr som de to tyske bilene. Ingen av de tre testbilene har lyktespylere som standard.

A2 og A140 kan leveres med utstyr som du normalt forbinder med langt større biler, blant annet gjelder dette sikkerhetsutstyr som sidekollisjonsputer og stabilitetsprogram.

Men ikke alt utstyr er tilgjengelig til disse bilene heller, og Audi A2 kan for eksempel ikke leveres med tilhengerfeste. Dette på grunn av konstruksjonen med ramme og karosseri i aluminium. Monterer du tilhengerfeste på Verso får du ikke åpnet bakdøren.
Vår vurdering priser og utstyr:
Verso: 10. A2: 8. A140: 8.

LES VIDERE:
- Konklusjon
- Priser og tekniske data