Rommelig og rimelig

Først publisert i BIL 10 - 1999.

Vi har denne gang tatt for oss de tre koreanske sedaner, biler som i utvendig størrelse er på linje med Volvo S70, VW Passat og Citroën XM og som har samme størrelse på prislappen som Mazda 626 2.0, VW Golf 2.0 Highline og Volvo S40 1.8. Mange av produktene fra koreansk bilindustri er forholdsvis ferske på det norske markedet, men en av testbilene, Hyundai Sonata, har allerede rukket å komme i tredje «generasjon».

Lave produksjonskostnader har bidratt til lave priser på koreanske biler, men en viss skepsis har de nok vært møtt med. Det seneste årets økonomiske turbulens på hjemmemarkedet har neppe bidratt til å styrke tilliten på kort sikt. Etter at Hyundai overtok Kia og Daewoo overtok SsangYong, ser forholdene ut til å ha stabilisert seg. Alle de norske importørene gir uttrykk for stor optimisme på vegne av sine bilmerker, og vi har ingen grunn til å tro noe annet enn at importørforholdene er
stabile og langsiktige.

Plass
Kupémålene viser til fulle at de tre bilene stiller i samme klasse – forskjellene er små og peker i ulike retninger. For å si det slik; det er ingen av bilene som er rommeligst i alle retninger. Bagasjerommene er i praksis ganske like. Det skiller noen centimeter her og der, blant annet er det trangere mellom hjulhusene i Sonata, noe som er en medvirkende årsak til at Sonata har det minste lastevolumet. Samtidig er Sonata den eneste av de tre med full åpning mellom bagasjerom og kupé. De to andre har en innsnevring bak seteryggen i form av en forsterket ramme. Det betyr mer fleksibel utnyttelse av lastekapasiteten i Sonata når bakseteryggene slås ned.

Et fellestrekk er at bagasjelokket på alle de tre bilene mangler innvendig håndtak og er heller ikke kledd innvendig slik at du må ta rett på skarpe platekanter – eventuelt ta tak utvendig på lokket – når det skal lukkes. Clarus er den eneste hvor bagasjelokket holdes av teleskopdempere. I både Leganza og Sonata finner vi de plasskrevende, gammeldagse bøylene.

I forsetet er det god takhøyde i alle tre bilene, aller best i Clarus. Et bilde på hvor vanskelig det er å skille de tre bilene når det gjelder kupémål, er at Sonata er dårligst når det gjelder takhøyde foran, men har derimot den beste takhøyden bak. Målebåndet viser også at sjåføren har dårligst benplass i Sonata, men på dette nivået – med ca 120 cm fra inntrykket clutchpedal til overgangen mellom forseterygg og sittepute – er det ikke mange som har grunn til å klage.

I baksetet er det best plass i bredden i Clarus. Trangest er det i Leganza, men det er grei plass for tre personer – hvis disse ikke er alt for røslige. Riktignok viser målebåndet bare 1 cm mindre bredde i Leganza enn i Sonata, men takformen begrenser hvor langt ut til sidene passasjerene kan sitte. Benplassen er også dårligere i Leganza enn i Sonata og Clarus, men igjen kan vi si at det er grei plass for personer med normalt lange ben.

Baksetepassasjerene sitter behagelig med god plass til bena og med akseptabel takhøyde i Sonata, mens de har aller best plass både i høyden og lengden i Clarus. Samtidig er det her god plass til føttene under forsetet. Sonata byr på dårligere lårstøtte i baksetet enn de to andre bilene på grunn av at sitteputen er lavere.
Testvurdering plass:
Clarus: 10. Leganza: 9. Sonata: 9.

Førerplassen
Daewoo Leganza er den eneste med skinnseter, og også den eneste som har elektrisk regulering av førersetet. Som skinnseter gjerne har en tendens til, er de også her i glatteste laget. Dette inntrykket forsterkes av at vinkelreguleringen er i snaueste laget, sitteputen blir litt for «flat». Sidestøtten er imidlertid akseptabel. Dashbordet har et mer markert utseende enn i de to konkurrentene, og selv om det er mye hardplast, er plastpreget godt skjult. Daewoo har gjort diskret bruk av imitert tre, men interiøret har alt i alt et noe mørkt og dystert preg. Det er lite å utsette på plasseringen av brytere og hendler, men vi hadde litt problemer med å få ventilasjonsdysene til å sende luftstrømmen slik at det ikke føltes som trekk.

Hyundai Sonata har et lyst og trivelig interiør. Her er det også brukt «treverk» på midtkonsoll og dører. Litt kunstig preg, javel, men kvaliteten på plastoverflatene og finishen i interiøret bærer tydelig preg av å ha gjennomgått en utvikling gjennom tre modellgenerasjoner. Som en i testlaget sa: «Nå ser det nesten ut som i en god japansk bil». Setene i Sonata er en tanke harde, men førersetet byr på «alt» når det gjelder høyderegulering, vinkelregulering av sittepute og korsryggstøtte. Likevel er det ikke spesielt god sidestøtte i ryggen. Det er ikke bare god oversikt over instrumentene i Sonata, her har vi også følelsen av å sitte høyere enn i de to andre bilene, noe som bidrar til god oversikt ut gjennom vinduene og god kontakt med bilens fire hjørner.

Interiøret i Kia Clarus gir også et forholdsvis lyst inntrykk, men med noe mer «gammeldags» preg enn i Sonata. Imitert treverk bryter den massive gråfargen på dashbordet. At rattdekslet er løst i to av de fire hjørnene og at det er dårlig pasning mellom enkelte komponenter på dashbordet, gir et middelmådig inntrykk av kvaliteten. Førersetet har høyde- og vinkelregulering, men ikke regulerbar korsryggstøtte. Selv om forsetene er smale, gir de meget god sidestøtte på grunn av en dyp skålform. Det er lett å finne en avslappende kjørestilling med riktig avstand til pedaler, ratt og gearspak og også med de fleste brytere og
knotter innen rekkevidde.
Testvurdering førerplass
Sonata: 10. Leganza: 8. Clarus: 8.

Komfort
Sonata har alt i alt det mest behagelige støybildet ifølge våre ører, selv om en markert romling er sjenerende på grov asfalt. Ved akselerasjon høres den grove motorstøyen godt. Leganza er også utsatt for en del romlestøy på grov asfalt, men en tanke mindre enn i Sonata. Hjulstøy er det mest fremtredende ved lydbildet i Clarus, mens vindstøy melder seg på i motorveihastigheter. Under akselerasjon slår motorlyden tydelig igjennom. Dessuten har Clarus sjenerende motorvibrasjoner som gjør at det er ubehagelig å holde i gearspaken ved turtall over 3.000 o/min. Under akselerasjon forplanter vibrasjonene seg også til rattet.

Da vi lar støymåleren gi det objektive fasitsvaret, viser det seg at det er nøyaktig likt lydnivå i Sonata og Clarus såvel ved 50 og 80 km/t som på fin og grov asfalt. I Daewoo Leganza er det et par decibel høyere støy på alle fire målepunkter.

Sonata har forholdsvis myk fjæring uten at det skaper verken krenging eller ubehag ved vanlig landeveiskjøring. Hvis større hindringer kommer brått på, som for eksempel fartsdempende humper, kan du få en hørbar overraskelse. Fjæringsveien er kort. Kombinert med mykheten skal det ikke mye til før fjærene i forhjulsopphenget bunner. Små ujevnheter takler Sonata derimot fint.

Fjæringen i Clarus føles litt stump over større ujevnheter, og den har også problemer med å svelge små ujevnheter. Verken bilen eller sjåføren liker seg særlig godt på «vaskebrett ». Små ristinger og vibrasjoner overføres til karosseriet også i Leganza, og her opplever vi i tillegg at hjulopphenget «slamrer» ved passering av ujevnhetene.
Testvurdering komfort
Sonata: 9. Leganza: 7. Clarus: 7.

Kjøreegenskaper
Styringen i Leganza er lett, så lett at den gir dårlig følelse med veien. Den hadde kanskje kommet bedre ut med en mindre kraftig styreservo. Samtidig hiver og husker Leganza noe på seg på ujevn vei, den gir ikke noen utpreget storbilfølelse. Clarus har en tyngre styring, men heller ikke her får vi god respons fra underlaget. Sammen med den stumpe fjæringen gir dette en følelse av at bilen «flyter oppå» når vi møter dårlig vei, spesielt i svinger. Sonata har den mest kontante styringen og den beste styrefølelsen av de tre, men viser likevel en tendens til understyring når svingene forseres med frisk kjøring.

I den dobbelte unnamanøveren, som vi måtte kjøre på regnvåt bane, var Sonata lett å kontrollere inntil 70 km/t. Da overtok Hankook-dekkene styringen, for de er glatte på vått underlag. Ved 70 km/t slapp det bak. Vår Leganza var skodd med dekk med påskriften «The Rain Tyre», og disse viste seg å være de aller glatteste på fuktig veibane. Med stor konsentrasjon klarte vi å lose Leganza gjennom portene i 70 km/t, men den var vanskeligere å kontrollere enn Sonata. Clarus klarte seg best. Den var lett å kontrollere opp til 75 km/t. Ettersom vi måtte kjøre denne øvelsen i regn, ble det like mye en dekkprøve som en bilprøve. Clarus hadde rett og slett de dekkene som satt best på vått underlag. Hvis du er potensiell Clarus-kunde bør du være bevisst på valg av dekk, for normalt leveres bilen fra fabrikk med enten Hankook- eller Kuhmo-dekk.

Det er ellers verdt å merke seg at ingen av bilene sto på den dekkdimensjonen som er oppgitt i vognkortet. På Leganza sto det dekk med «riktig» bredde, men på én tomme større felgdiameter. Både Sonata og Clarus var skodd i mer sportslig retning enn originalt, med bredere og lavere dekk på større felg.
Testvurdering kjøreegenskaper
Sonata: 10. Clarus: 9. Leganza: 8.

Ytelser og forbruk
1,8-literen i Clarus kan ikke nå helt opp til prestasjonsnivået til de to konkurrentenes 2,0-litere. Clarus kan også leveres med 2,0-liters motor her i landet, men den er ikke hyllevare og tas bare inn på bestilling. Selv med en markert forskjell i både antall hestekrefter og dreiemoment, henger likevel Clarus overraskende godt med. Under akselerasjon i fart er det mindre forskjell mellom Clarus og Sonata enn det er mellom Leganza og Sonata. Den hissige Leganza-motoren viser seg å være overlegen i disse disiplinene, bortsett fra akselerasjon fra stillestående til 100 km/t hvor et tungt gearskift samt en lett slurende clutch bidro til tilnærmet uavgjort med Sonata. Sistnevnte trekker bra, men er høyt gearet.

Det er ikke på disse bilene du finner det silkemyke, elegante gearskiftet. Paradoksalt nok er sjaltingen i Leganza litt slaskete samtidig som den er tung. Det er forholdsvis kort sjaltevei mellom gearene i Clarus, men gearingen er kantete. Den mest presise gearkassen av de tre finner vi i Sonata.

Hestene i Clarus-motoren er ikke spesielt effektive, tvert i mot er de tørste i forhold til arbeidet de gjør. Selv med cirka 20 færre hester er det nemlig Clarus som har det høyeste forbruket. Ved bykjøring er den riktignok den gjerrigste, men forbruket ved landeveiskjøring trekker gjennomsnittet opp til 0,93 liter pr mil. Det er ikke stor forskjell mellom de tre bilene i faktisk forbruk, men sett i forhold til ytelsen havner Clarus i bakleksa.
Testvurdering ytelse & forbruk
Leganza: 10. Sonata: 9. Clarus: 7.

Priser og utstyr
Her trekker Clarus frem koreanske bilers sterkeste kort: Lav pris. Sammenlignet med Leganza og Sonata er det den svakere motoren som har hovedæren for prisforskjellen, fordi engangsavgiften er så mye lavere. Det er imidlertid et faktum at prisforskjellen blir synliggjort også på andre måter, ikke minst når det gjelder utstyr. Sammenlignet med Leganza mangler den antispinnregulering og pollenfilter, og i forhold til Sonata mangler den også lyktespylere. For Clarus sin del trekker altså pris og utstyr i hver sin retning. Det bør nevnes at Clarus-modellene som selges nye i dag er utstyrt med fjernstyrt sentrallås, noe vår testbil ikke hadde.

Av sikkerhetsutstyr merker vi oss at Sonata nå har fått fire kollisjonsputer mot to i Leganza og Clarus. Sonata har også to regulerbare hodestøtter og tre trepunktsbelter i baksetet, men festet til selen på midtsetet er plassert ubehagelig langt inn på ryggen til høyresetet. Ingen av de to andre konkurrentene har fullverdige hodestøtter bak, kun faste puter. Disse er akseptable bare for folk som er lavere enn ca 165 cm.

Når det gjelder mindre viktige ting som antall koppholdere og mest plass til småting, vinner Clarus konkurransen. Sonata får også plusspoeng for sine fine koppholdere og oppbevaringsrom i midtarmlenet bak.

Vår test-Clarus var utstyrt med lettmetallfelger som koster 4.800 kroner ekstra. Sonata var utstyrt med alt på vår standardliste, bortsett fra antispinnregulering som kan leveres for 2.500 kroner. I forhold til basisprisen må prisen på «vår» Sonata også økes med 3.000 kroner for metallic lakk.
Testvurdering pris & utstyr
Sonata: 10. Clarus: 9. Leganza: 8.

LES VIDERE:
- Konklusjon
- Priser og tekniske data