BMW 528i, Jaguar S 3.0 Executive og Volvo S80 T6
BILTEST: Denne gang mesker vi oss med tre luksuriøse sekssylindrede tre-litere, alle med automatgear. Utgangspunktet for testen er tilsynelatende likeverdig. Etterhvert ble ulikhetene mange. Først publisert i BIL 9 - 1999. Med BMW 528i, Jaguar S-Type og Volvo S80 T6 har vi kjørt noe av det ypperste som henholdsvis tysk, britisk og svensk bilindustri kan vise til i prisklassen rundt tre kvart million kroner. Selv med et tilsynelatende likeverdig utgangspunkt når det gjelder motor, nemlig 6 sylindre med tett oppunder 3-liters volum, er det likevel tre svært så forskjellige biler vi har lagt under lupen denne gang. For eksempel har en av bilene turbo, de to andre ikke, en har forhjulsdrift, mens to har bakhjulsdrift. I vår konklusjon har vi gjort rede for vårt førstevalg, men vi hadde ikke hatt noen problemer med å stortrives som eier av en av disse tre bilene, uansett hvilken. Vi vokter oss vel for å hylle disse tre bilene ene og alene fordi de er dyre, luksuriøse og velutstyrte. Man kan bli andektig av mindre, men det er et faktum at våre tre testbiler denne gang representerer en verdi på 2,2 millioner kroner. Plass Hvis fire personer skal på ferietur, blir lasteplassen i Jaguaren noe snau. En av grunnene til det er at det elegante bakhjulsopphenget med tilhørende hjelperammer er plasskrevende. Bagasjerommet er riktignok «bare» 90 liter mindre enn i BMW 528, men rommets form gjør det vanskeligere å utnytte effektivt. Dessuten gjør Jaguar bruk av plasskrevende bøylehengsler på luken som gjør at pakkingen må skje med omtanke. Da er det godt at fleksibiliteten kan bedres ved at vi i S-Type for første gang i noen Jaguar finner delt, nedfellbar bakseterygg. Jaguaren, riktignok med takluke, virker lavest under taket i førersetet – mer på grunn av takets form enn virkelige mål. I baksetet er det imidlertid ingen tvil om at det er lavt under taket hos Jaguar. Her er det også dårligere plass i bredden enn målene tilsier, for takhøyden begrenser hvor langt ut til sidene du kan sitte. Volvoen har også takluke, men takhøyden i baksetet skiller hele 5,5 cm i svenskens favør. I førersetet i vår BMW, uten takluke, har vi 2-3 cm mer luft over hodet enn i de to andre. I baksetet merker vi oss at bredden ikke er mer enn den må være for tre voksne. Benplassen er litt snauere enn i de to konkurrentene, men uten at det på noen måte er trangt. Husk også på at vi måler benplassen med førersetet i bakerste posisjon. I praksis er det de færreste som benytter denne ytterposisjonen – og dermed er det som regel bedre benplass bak. Førerplassen Førerplassen i 528i virker trangere enn i de to andre, mest på grunn av den brede og høye midtkonsollen, for målebåndet forteller at det er S-Type som har dårligst kupébredde og S80 suverent best. BMW har et smakfullt og stilrent dashbord og interiør som oser av detaljfinish og kvalitet, bortsett fra de to koppholderne foran gearspaken. De er puslete og raklete. I Jaguaren sitter man forholdsvis høyt i den forstand at man ser mer av forskjermene og panseret i denne bilen enn i de to andre. Det er lett å finne seg til rette og føle seg hjemme, førerplassen krever ingen tilvenning. Forsetene gir ikke spesielt god sidestøtte, til det er skinnsetene for glatte. Jaguaren frister med meget tiltalende dashbord, nesten litt overdådig. Det er «britisk» i stilen, men med mye plast. Instrumentene er enkle, men ryddige. De digitale instrumentene på midtkonsollen er vanskelige å se i sollys. Rattet er stilfullt, og dessuten er det godt å holde i. Jaguarens interiør byr også på en liten kuriositet: På håndtaket til hanskerommet kan det felles ut en knagg – til å henge håndveska på? Volvo S80 byr på enkle, nærmest kjedelige instrumenter, og det er også en smule kjedelig fargevalg med grått interiør – riktignok veksler det mellom lyst og mørkere grått. Den riflede aluminiumlisten som deler dashbordet horisontalt, redder mye av synsinntrykket. Denne listen fortsetter bakover og skaper en visuell sammenheng mellom dashbord og dører. Midtkonsollen ser tilsynelatende komplisert ut med sine mange knapper, men tastaturet for telefonen er en del av bildet. Med innebygget håndfri-løsning med svarknapp for telefonen på rattet, kan vi heldigvis glemme hele tastaturet under kjøring. I utgangspunktet har 528i den korteste sitteputen av de tre, men ettersom vår bil er utstyrt med sportsseter byr den på en fiffig detalj, nemlig trinnløs økning av sitteputens lengde, også den elektrisk drevet. Hele 6 cm kan den økes, og dermed kan den bli 52 cm lang, mot 48 cm på både Volvo og Jaguar. Dessuten er det bra sidestøtte i BMW-førersetet. Komfort Fjæringen og dempingen i Jaguaren ligger mer på den sportslige siden enn på rendyrket komfort. Likevel takler den store ujevnheter fint. På småhumpete vei blir det sportslige mer fremtredende. Volvo er en suveren motorveibil, men fjæringen er en tanke for myk til å takle utfordringene fullt ut når dårligere underlag kombineres med frisk kjøring. Hjulopphenget jobber imidlertid tilnærmet lydløst. Som i Jaguaren heller fjæringen og dempingen i BMW 528i mer i retning av det sportslige. Likevel har tyskeren etter vår mening den beste balansen mellom kjørekomfort på god og dårlig vei. Vi kan bokstavelig talt slå fast at sittekomforten er plassert i høysetet i alle tre bilene. Alle tre har skinnseter, og i Jaguaren er de en anelse glattere enn i vår BMW. Volvoen har semsket skinn på setenes midtparti, så der er det ingen tendenser til å gli i setet. Det betyr at det vil være mer avslappende å kjøre langtur – selv på svingete veier – med Volvoen, fordi man ikke behøver å bruke krefter for å «spenne seg fast» under veis. Passasjerene har heller ingen grunn til å klage på komforten i disse tre bilene, forutsatt at ikke de aller høyeste plasseres i Jaguarens baksete. Her kan nemlig takhøyden bli en anti-komfortfaktor. Alle tre bilene har et svært oppegående automatisk klimaanlegg med separat innstilling for fører og sidepassasjer, og alle tre har separate luftdyser til baksetet. Dysene fungerer best i Volvoen, hvor de er plassert i B-stolpene i underkant av sidevinduene, mens de i BMW og Jaguar er plassert i midtkonsollen mellom forseteryggene. Kjøreegenskaper Jaguaren har den mest kontante styringen av de tre, men denne sportslige invitasjonen blir mindre tydelig når vi lar bilene prøve seg med litt frisk kjøring på svingete veier. Her viser det seg at den forholdsvis faste fjæringen og dempingen ikke klarer å svelge ujevnhetene i samme grad som hos de to konkurrentene, så bilen holder ikke like god kontakt med underlaget og overfører mer av bevegelsene til karosseriet. BMW takler både store og små ujevnheter på en overbevisende måte, og bilen er meget stabil på veien. Du er også godt isolert fra hjulopphengenes slag. Den mykere fjæringen i Volvo S80 gir litt krengning i svingene. Bilen hiver på seg på dårlig vei, men hjulopphenget jobber tilnærmet lydløst. Den fartsavhengige styreservoen i vår Volvo forvirret oss en smule. Funksjonen virket omvendt av hva som er logisk. Under landeveiskjøring var servovirkningen så kraftig at den bidro til dårlig styrerespons, mens styringen ble hard i sakte fart, slik som ved lukeparkering. Etter at vi påpekte dette for Volvoforhandleren som lånte oss bilen, ble bilen koblet til datadoktoren, og diagnoseprogrammet sa klart i fra om at styreservoen ikke var frisk. Vi lar derfor tvilen komme tiltalte til gode, og stryker tre av de fire spørsmålstegnene vi hadde satt i margen på testskjemaet på dette punktet. Vanligvis ser vi ikke på bilenes gearskift som en faktor som påvirker kjøreegenskapene. I dette tilfellet, med tre automatkasser som oppfører seg svært så forskjellig, kommenterer vi det likevel her. Ikke fordi det påvirker bilens kjøreegenskaper, men fordi det i sterk grad påvirker kjørestilen. Ved «normal» kjøring oppfører Jaguars automatkasse seg helt uklanderlig. Den skifter mykt og behagelig både opp og ned. Ved mer aggressiv kjøring, slik som da vi under testen prøvde bilene på svingete og bakkete veier, er den ikke like behagelig. Den er nervøs, er svært rask til å velge et lavere gear, for så å sprette kjapt opp igjen i høyere gear. Kjøringen kan dermed bli masete, og den potensielle Jaguar-eier bør vurdere om hans kjørestil heller tilsier valg av manuell gearkasse, som koster det samme. Gearkassen i BMW jobber meget mykt og behagelig selv når gasspedalen maner den til kjapp innsats. I Volvoen oppfører gearkassen seg nesten motsatt av Jaguarens. Den er treg til å skifte – virker nærmest sedat – med mindre du bruker kick-down. Da bidrar turboen til at bilen reagerer som om den var skutt ut av en kanon. Sannsynligvis vil kjøreegenskapene i S80 komme bedre til sin rett i kombinasjon med motorens kraftressurser hvis bilen er skodd med de spesifiserte 50-profildekkene. Inntrykket fra landeveiskjøringen om at Jaguaren var tung å bremse, blir bekreftet av måleresultatene. Riktignok har den bare 1 meter lengre bremsestrekning enn BMW 528i fra 80 km/t, men 3 meter lengre enn Volvo S80 betyr en forskjell på 12 prosent. Det betyr en viktig sikkerhetsfaktor i Volvos favør. Ytelser og forbruk At vårt testforbruk ligger forholdsvis høyt for alle tre bilene, skyldes to faktorer: Vi kjørte en krevende testløype med forholdsvis korte langtur-intervaller, og dessuten tillot testlaget seg å være «feige» i sommervarmen; klimaanlegget var aktivert store deler av kjøringen. For ordens skyld understreker vi at effekt-tyver som klimaanlegg og radio er slått av under våre akselerasjonsmålinger. Disse målingene viser at S80 selvfølgelig er de to andre overlegen, både fra stillestående og ved akselerasjon under fart. Det skulle også bare mangle med så kraftig overtak både i krefter og bunndrag. Vi er likevel imponert over hva den tyske representanten kan vise til av akselerasjonsverdier i konkurranse med sine mer muskelsterke kolleger fra Storbritannia og Sverige. For første gang finner vi en V6-motor under panseret på en Jaguar, riktignok ikke deres egen, men en videreutvikling av Fords Duratec V6. BMW 528i er 100 kg lettere enn Jaguar S og det utnytter den til å vise at den er raskere enn Jaguaren både fra 40 til 100 km/t og fra 70 til 100 km/t. Fra stillestående er de to nesten jevnbyrdige, men med en målbar forskjell i Jaguarens favør. Priser og utstyr Litt malurt må vi likevel helle i begeret. I BMW finner vi de samme puslete koppholderne bak som foran, og vi spår kort levetid for disse hvis man har unger i baksetet. «Vår» Volvo har en liste over tilleggsutstyr som beløper seg til hele 101.000 kroner, slik at totalprisen kommer opp i 780.000 kroner. Dermed er S80 testens dyreste. Ekstrautstyret i Jaguar og BMW beløper seg til «beskjedne» 32.000 og 59.000 kroner, slik at sluttsummen for disse to er henholdsvis 767.000 og 657.000 kroner. Det integrerte telefonanlegget koster 13.000 i Volvo og 14.000 i Jaguar. Den lavere prisen på BMW skyldes i hovedsak «innsparte» avgiftskroner på grunn av færre hestekrefter, men forskjellene i prestasjoner og utstyr er alt i alt så små at de ikke kan forsvare at Jaguar og Volvo i grunnversjon er henholdsvis 142.000 og 84.000 kroner dyrere. Vårt valg LES VIDERE: Artikkel fra www.firmabil.no URL: |