Ford Escort 1.6: Ikke feilfri!

Først publisert i BIL 5 - 1996.

Escorten er en av de mest historierike bilmodellene på markedet. Historien strekker seg så langt tilbake som 1968, og det er få andre modeller som kan vise til en overlevelsestid på nærmere 30 år. Riktignok har det skjedd mye med Escort siden den første modellen så dagens lys, men konseptet er uforandret.

Escort er en kompakt mellomklassebil i 4-metersklassen og har hele tiden hatt appell som en relativt rommelig familiebil – ikke for stor og heller ikke for liten. Rekkemotor og bakhjulsdrift ble forlatt i 1980, da Escort ble introdusert med tverrstilt motor og forhjulsdrift. Til å begynne med kom den som 3- og 5-dørs kombikupé eller stasjonsvogn, mens Ford i 1983 introduserte Orion – som rett og slett er en Ford Escort sedan. Sedanen ble hetende Orion til 1993, men fikk da lov til å komme inn under familienavnet Escort. I hele perioden har bilen blitt mye brukt som løpsbil, og Ford har lagt ned mye tid og penger på nettopp dette. Fortsatt freser det mange gamle, bakhjulsdrevne Ford Escort rundt på norske rallycrossbaner.

Best etter 1990
Modellutvalget har alltid vært brukbart og blir bare større og større. Nå i 1996 kan Ford skilte med over 40 forskjellige varianter med hensyn til motor og utstyrsnivå her hjemme. Volumet ligger i første rekke på biler med 1,6-liters motor, men Escort har også blitt utstyrt med 1.1, 1.3, 1.4, 1.8 og 2.0-liters bensinmotorer og dieselmotorer med og uten turbo. De mest fartshungrige har også fått tilfredsstillelse blant Escort-modellene. XR3 og RS Cosworth er kjente, om enn kanskje ikke særlig kjære begreper. Disse bilene har i alle fall figurert høyt på listen over stjålne biler, og har fått «moro-faktor » av forsikringsselskapene så det monner; det koster å forsikre en RS Cosworth.

Det er modellene rett før og rett etter modellskiftet i 1990 som er mest attraktive i dagens bruktbilmarked. Utvalget av Escorter som koster fra 40 - 100.000 er relativt stort, og mange ønsker å satse på en trygg bil med et godt navn. Ford Escort burde være et godt kort i så måte, men du har all mulig grunn til å være skeptisk, spesielt for modeller produsert før 1990.

I Bil 3/96 etterlyste vi lesernes erfaringer om bruktbilene vi fortsatt mulig å sende noen linjer med synspunkter og erfaringer med Peugeot 405, Saab 9000 og Toyota Camry.

Mange småfeil
Denne gangen har John Strømme fra Sykkylven oppsummert sine erfaringer kort og konsist: Bilen er rask og lettkjørt, men har startvansker, stopper under kjøring og har høyt støynivå. I tillegg pekes det på en klumsete løsning, nemlig at regn- og vaskevann uhindret renner ned i motorrommet og ned på batterifestet. Platen som batteriet står på er nesten gjennomrustet etter to år, og «neste trinn er gjennomrust av veggen mot kupeen». Spørsmålet blir da om det skjer før eller etter at garantiperioden går ut...

Generelt har en Escort ganske mange feil – spesielt på modellene før endringene i 1990. Etter den tid har Escort vist seg å være bedre enn gjennomsnittet av alle bruktbiler, mens modellene før har et mer frynsete rykte. Enkelte feil er typiske for alle biler, mens andre feil varierer etter årsmodell. Første bud er å kontrollere bremsevæsken. Her vil ofte kokepunktet være for lavt slik at bremsene fort får redusert effekt. Endel bensinstasjoner har utstyr som kan måle dette. Ta en sving innom når du er ute og prøvekjører. En NAFteststasjon eller et bilverksted har også muligheten til å kontrollere dette. Er du i tvil koster det ikke allverden å få skiftet bremsevæske, men den jobben bør overlates til verkstedet.

Et annet problem er batteri og lading. I en del Escorter står det såkalt vedlikeholdsfrie batterier som så langt fra er vedlikeholdsfrie. Sjekk væskenivået i batteriet. Lavt nivå kan tyde på nær forestående problemer, men oftest løses de ved å etterfylle batterivæske. Hjul og hjuloppheng – spesielt fremre – er også utsatt for problemer. Slitte hjullagre, gummiforinger, bærekuler og støtdempere er et godt kjent fenomen, men kanskje ikke så enkelt å finne ut av på egenhånd.

Noen av problemene kan oppleves på en prøvekjøring – i form av dårlig fjæringskomfort eller en styring som ikke oppleves som særlig presis.

Ikke stol på oljelampen
Kjølevæskelekkasje er også ganske vanlig. Sjekk spesielt rundt kjølevæskebeholder og overgangen til radiatoren. Og når du først er i motorrommet – sjekk rundt alle bauger og kanter på motoren. Dersom motoren tilsynelatende er gullende ren og nyvasket – eller at motoren ser usedvanlig møkkete ut – bør et aktsomhetens skjerpende blikk rettes mot oljelekkasjer. En Escort med oljelekkasje kan gi deg mange problemer, særlig fordi varsellampen for lavt oljetrykk slår inn sent. Da snakker vi også av egen erfaring.

Ved et tilfelle fylte vi 2 liter olje på en oljetank som rommer 4,2 liter. Det var bare på mistanke om at alt ikke var som det skulle. Sjekk peilepinnen, hør etter lyder som minner om ventilklapring – og stol for all del ikke på den røde varsellampa i dashbordet. Det kan nemlig bli dyrt.

Vår testbil var denne gang en Escort kombikupé 1987-modell med 1,6-liters motor og automatgear. Av historikken vet vi at denne bilen har vært plaget av enkelte typiske Ford-feil. Det originale batteriet tok kvelden for noen år siden – nettopp på grunn av lavt væskenivå. Oljelekkasjer har også vært et problem, særlig fordi verkstedet ikke oppdaget eller utbedret problemet ved de jevnlige serviceintervallene. Problemet var ikke verre enn en sliten gummipakning. Liten tue kan velte stort lass, og det var ikke langt unna at vår testbil fikk motorhavari nettopp på grunn av en pakning som koster 10 - 15 kroner.

Ufarlig rust
På vår hvite Escort er overflaterust godt synlig. Den dukker opp som fluesopp på senhøsten – du vil ikke ha den og den synes godt i terrenget. Bilmodellen har enkelte naturlige rustfeller. Under dørene er et slikt eksempel. Her er det store flater som vannet kan samle seg på etter en regnskur og som ikke blir rengjort og tørket etter en normal maskinvask.

På testbilen er det dessuten lakkavflassing på de mest uforklarlige steder, men særlig rundt døråpninger, lykter, bagasjeromlokk og batterifeste.

Den hvite fargen har to fordeler som kanskje ikke er like innlysende med en gang. For det første er det enkelt å oppdage rustangrep. De er lett synlige og stikker så vondt i øyet at man ønsker å fjerne dem så fort som mulig. For det andre er de enkle å reparere og skjule. Ford har nemlig greid kunststykket å tviholde på en lakkfarge som rett og slett kalles Ford-hvit og som er lett tilgjengelig fra flere lakkleverandører.

Forskjellige hvitfarger på hverandre blir sjelden særlig pent, men når lakken i sprayboksen har lik farge som bilen, er det lett å lakke selv om man ikke har særlig trening.

Det kommer mer...
Flere vanlige feil ble også notert av NAF-tester Atle Blænes. Blant annet hadde begge bakfjærene brukket, det var slark i høyre bærearm foran, knirk i øvre foringer på høyre støtdemper foran og begge støtdemperne var myke og modne for utskiftning. Endel skjønnhetsfeil ble også påpekt. Bilen har noe overflaterust, bulk i høyre forskjerm, sprekker i støtfangeren bak, noen rustne plateskjøter bak samt noe overflaterust i understellet.

Det verste var likevel at vår testbil hadde et høyt utslipp av CO i avgassen. «Trenger motorservice » har NAF-tester Blænes notert i margen. Da han var ferdig med bilen var det ikke plass til å skrive stort mer. Og selv om Blænes har notert feil og mangler så blekket har sprutet, konstaterer han også at inntrykket av bilen med hensyn til alder og kjørelengde er helt normalt.

Det er kanskje normalt for en Escort, men mange vil forvente å finne færre feil på en bil som har gått mindre enn 100.000 og hvor serviceintervallene er fulgt til punkt og prikke.

Selv om det er mange vanlige feil på en Escort – vår testbil var intet unntak – finnes det også mange gode grunner til å kjøpe en slik bil. Blant annet er den – i alle fall før modellskiftet i 1990 – en relativt enkel bil å skru på selv.

Stasjonsvogn best kjøp
Motorrommet er oversiktlig og greit og dersom noen deler må byttes, slipper du rimelig unna. De originale delene er ikke særlig kostbare og det er også et svært godt utvalg av uoriginale deler til en overkommelig pris.

Som bruktbil er den også ganske billig i innkjøp. Prisene ligger et stykke under tilsvarende japanere, og Escort er derfor en ganske rimelig inngangsbillett i bruktbilmarkedet. Spesielt bør småbarnsfamiliene legge
merke til stasjonsvognen. Vel er den ikke så pen som sine mindre søsken kombikupeen og sedanen, men det gir seg også utslag i prisene. Mange modeller er faktisk rimeligere som stasjonsvogn enn som kombi og sedan, og da får man virkelig valuta for pengene.

Kan bli billig
Sammenlignet med japanske biler i samme klasse – for eksempel Mitsubishi Lancer, Nissan Sunny, Toyota Corolla og Mazda 323 – ligger Ford Escort likt eller noe lavere i pris enn disse. De franske konkurrentene Peugeot 309, Renault 19 og Citroën BX ligger noe under i pris, mens tyskere som Opel Kadett/Astra ligger jevnt eller noe høyere.

Billig i innkjøp, rimelige deler og service, men en noe høyere forsikringspremie enn gjennomsnittet, er fasit for Ford Escort. Med driftssikkerhet rundt gjennomsnittet og mange potensielle feil og mangler, blir ikke Ford Escort et naturlig førstevalg for dem som ønsker en problemfri famililiebil. Da er det mer naturlig å velge en japaner, selv om det skulle koste noen kroner ekstra. Med evne og vilje til å ta i et tak på egenhånd er derimot Escorten et greit valg som kan gi en svært god biløkonomi.

Tekniske data